
facebook-avhengig CC0, fritt tilgjengelig
Gigantbot fra EU til Meta, men kritikere mener det ikke vil forandre noe: Meta tjener mange flere milliarder på nettopp den virksomheten som er bøtlagt av EU.
facebook-avhengig CC0, fritt tilgjengelig
Gigantbot fra EU til Meta, men kritikere mener det ikke vil forandre noe: Meta tjener mange flere milliarder på nettopp den virksomheten som er bøtlagt av EU.
Klimautslipp. Foto pixabay pexels.com CC0
Vil Norge rekke å vedta 20 klimalover i tide til at EUs ‘Fit for 55’ og ‘Repower EU’-pakker blir implementert i Norge samtidig med EU?
Njord A. Foto Tom Jervis via Wikimedia. Lisens CC by 2.0.jpg
Frankrike, Italia, Spania, Nederland og Polen har så langt trekt seg fra ECT-avtalen. Det er en avtale som beskytter fossilindustrien fra politikkendringer som truer profitten deres. Norge er fortsatt tilsluttet avtalen.
Foto Akil Mazumder, Pexels CC0
Den norske loven som skal gi iverksette EUs taxonomiforordning og offentliggjøringsforordning i Norge er ferdig, men vil bli utsatt til 2023. Det melder Finansdepartementet på sin nettside.
EU taksonomi tekst CC00
Denne uken stemte EU-parlamentet ned et tverrpolitisk initiativ om å fjerne gass og kjernekraft fra forslaget til grønn teknologi.
Sundar Pichai, CEO i Alphabet, foto Youtube, YouTube, CC BY 3.0
Teknologigigantane har tapt eit viktig slag om den digitale framtida i Europa. Ei ny EU-forordning kan råke selskap som Google (CEO Pichai på bildet), Meta og Apple hardt.
Solceller på tak: foto Klas_lu pixabay licence
EU-planen Repower EU kan gje Norge EØS-problem frametter: krav om massiv utbyggjing av solceller på tak av nye og eldre offentlege bygg, og kort handsamingstid for søknader om sol- og vindkraftanlegg er mellom framlegga.
EU handlingsplan for sirkularokonomi
EU-kommisjonen-header
EU-kommisjonen har lansert ein handlingsplan for sirkulærøkonomi. Planen er ein sentral del av det omfattande European Green Deal–prosjektet.
Planen for sirkulærøkonomi omfattar både lovendringar, nye forskrifter og andre tiltak for å endre produksjons- og forbruksmønsteret i unionen. Hovudpunkta er: