‘Nærpolitireformen’: Fra kontakt og forebygging til kontroll

Foto carsten R D CC BY-SA 4.0

Større enheter og avstander i politiet har ført til frustrasjon hos mange tjenestemenn. Mens politifolk tidligere kunne bruke tid på å bygge relasjoner og lokalkunnskap, blir nå politiet først tilkalt etter at noe har skjedd, til lokalmiljøer de ikke har noen inngående kunnskap om. Dette går fram av en rapport som legges fram på torsdag. Forskerne Christin Thea Wathne, Helene Gundhus og Niri Talberg har fått svar fra 3100 respondenter innenfor politiet. Wathne oppsummerer rapporten slik:

Les mer...

‘Nærpolitireformen’: politiet ble mindre tilgjengelig

Pixabay, lisens fri bruk

Tre av fire av politifolkene som ble intervjuet i en stor undersøkelse av nærpolitireformen mener at politiet har blitt mindre tilgjengelig for publikum. Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har intervjuet 4500 politiansatte og drevet omfattende feltundersøkelser for å gjøre en ‘termperatur-måling’ for å sjekke hvordan det går med gjennomføringen av politireformen. Mange av resultatene er nedslående.

Les mer...

Svorske tilstander på Holmlia.
Nærpoliti-reformen tok nærpolitiet

Politibil-foto-Oeyvind-Holmstad-cc-by-sa-4-0-wikipedia

Trykt i Klassekampen 9.11.2018 under tittelen "Når blålyspolitiet dukker opp, er det allerede for seint. Svorske tilstander" «Nå har det blitt litt som i Sverige, at politibiler møtes med steinkasting, og folk generelt har mindre tillit til politiet.» Den pensjonerte politimannen John Vee tegner et dystert bilde av situasjonen på Holmlia sørøst i Oslo. Det gjør også forfatter og gravejournalist Einar Haakaas, som intervjuer Vee i boka «Advarsel – svenske tilstander i Norge» (Kagge). I boka forsøker Haakaas å gå opp historien til et lokalmiljø og framveksten av gjengen Young Bloods. I løpet av et tiår har guttegjengen som hang på trappa utenfor Holmlia skole, utviklet seg til å bli en av Norges mest brutale gjenger. Hva gikk galt? Les mer...

Meir politi er ikkje nok

Kvifor arrestere når saka blir lagt bort? Lisens: Fri bruk, pixabay.com

Talet på politifolk i Noreg har gått rett til vêrs dei siste fem åra. Likevel blir det ropa om krise i politiet, og sakene hopar seg opp.

Høgre og Framstegspartiet lova å styrkje politiet monaleg om dei kom i regjering, og den lovnaden har partia halde til gagns – i alle fall på papiret. I år er det 17.025 årsverk i norsk politi, mot 14.770 ved utgangen av 2013, syner dei siste tala frå Politidirektoratet. Og det er ikkje slik at heile stillingsveksten går til administrasjon: Aldri før har Noreg hatt så mange politifolk som no, og regjeringa er på god veg om å nå målet sitt om to politifolk per 1000 innbyggjarar.

Les mer...

Militarisering svekker tilliten til politiet

San_Bernardino_police_swat_team_By Swatcop92407 -fri bruk - CC0 - Wikimedia Commons

Ny forskning viser at militarisering av politiet har en rekke negative konsekvenser. Studien, publisert i tidsskriftet PNAS, så på såkalte swat-teams, beredskapstropper som bruker militarisert utstyr og taktikk, i USA. Den fant at bruken av disse ikke hadde noen effekt på kriminalitet eller sikkerhet for politimenn. En annen del av studien fant at befolkningens støtte til politiet ble betydelig svekket med økende grad av militarisering.

Les mer...

Historisk dom mot polititopp

Lagmannsretten dømte den høyt profilerte politimannen Eirik Jensen skyldig på alle punkter. Retten fester overhodet ingen lit til forklaringene hans, og eks-politimannen endte dermed med lovens strengeste straff. Forsvareren annonserer at Jensen er uenig i dommen og sikkert kommer til å anke.

Les mer...