Notice: Undefined property: WP_Error::$cat_ID in /customers/7/7/2/chisavkny/webroots/r1129248/wp-content/themes/wp-bootstrap-baerekraft-child/archive.php on line 16
Tre av fire av politifolkene som ble intervjuet i en stor undersøkelse av nærpolitireformen mener at politiet har blitt mindre tilgjengelig for publikum. Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har intervjuet 4500 politiansatte og drevet omfattende feltundersøkelser for å gjøre en ‘termperatur-måling’ for å sjekke hvordan det går med gjennomføringen av politireformen. Mange av resultatene er nedslående.
Trykt i Klassekampen 9.11.2018 under tittelen «Når blålyspolitiet dukker opp, er det allerede for seint. Svorske tilstander»
«Nå har det blitt litt som i Sverige, at politibiler møtes med steinkasting, og folk generelt har mindre tillit til politiet.»
Den pensjonerte politimannen John Vee tegner et dystert bilde av situasjonen på Holmlia sørøst i Oslo. Det gjør også forfatter og gravejournalist Einar Haakaas, som intervjuer Vee i boka «Advarsel – svenske tilstander i Norge» (Kagge). I boka forsøker Haakaas å gå opp historien til et lokalmiljø og framveksten av gjengen Young Bloods. I løpet av et tiår har guttegjengen som hang på trappa utenfor Holmlia skole, utviklet seg til å bli en av Norges mest brutale gjenger. Hva gikk galt?
Talet på politifolk i Noreg har gått rett til vêrs dei siste fem åra. Likevel blir det ropa om krise i politiet, og sakene hopar seg opp.
Høgre og Framstegspartiet lova å styrkje politiet monaleg om dei kom i regjering, og den lovnaden har partia halde til gagns – i alle fall på papiret. I år er det 17.025 årsverk i norsk politi, mot 14.770 ved utgangen av 2013, syner dei siste tala frå Politidirektoratet. Og det er ikkje slik at heile stillingsveksten går til administrasjon: Aldri før har Noreg hatt så mange politifolk som no, og regjeringa er på god veg om å nå målet sitt om to politifolk per 1000 innbyggjarar.
San_Bernardino_police_swat_team_By Swatcop92407 -fri bruk – CC0 – Wikimedia Commons
Ny forskning viser at militarisering av politiet har en rekke negative konsekvenser. Studien, publisert i tidsskriftet PNAS, så på såkalte swat-teams, beredskapstropper som bruker militarisert utstyr og taktikk, i USA. Den fant at bruken av disse ikke hadde noen effekt på kriminalitet eller sikkerhet for politimenn. En annen del av studien fant at befolkningens støtte til politiet ble betydelig svekket med økende grad av militarisering.
Lagmannsretten dømte den høyt profilerte politimannen Eirik Jensen skyldig på alle punkter. Retten fester overhodet ingen lit til forklaringene hans, og eks-politimannen endte dermed med lovens strengeste straff. Forsvareren annonserer at Jensen er uenig i dommen og sikkert kommer til å anke.
Bevæpningsutvalget har konkludert: Norge bør fortsatt ha et ubevæpnet politi. Utvalget som er oppnevnt av regjeringen, la i går fram ei rekke anbefalinger, der det bare er i punktet om framskutt lagring at utvalget deler seg.
Politi i refleksvester. Foto: User:Heb on Wikimedia Commons CC3.0
En spørreundersøkelse viser at hver femte politimann pynter på tallene som skal dokumentere utført arbeid. Forskningsleder Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus, har sendt ut en spørreundersøkelse til 8341 medlemmer i Politiets Fellesforbund, og 2248 svarte.