Terje Erik Bjelle: Om tre små studiestadar i Norge

Publisert 2019

Bjelle: om tre små studiestadar i Norge

Bjelle_HVL-rapport-1-2019.pdf

Terje Erik Bjelle: Om tre små studiestadar i Norge. HVL-rapport 1-2019.

I ein rapport frå Høgskulen på Vestlandet skriv Terje Erik Bjelle at den sentrale politikken i dag er radikalt annleis overfor høgskulane i distrikta, enn det den var på 70-talet. Dei tre høgskulane i Bø, Volda og Sogndal etablert blei etablerte i ei tid då desentralisering var høgt verdsett. Bjelle finn at skulane har tent distrikta sine godt gjennom desse åra. Særskilt har vertskommunane skote gullfuglen:

To essay: tillit under press i arbeidslivet

Illustrasjon Mohamed Hassan, Pixabay lisens

Illustrasjon Mohamed Hassan, Pixabay lisens

I førekant av Sosiologforeininga sitt Vinterseminar publiserer Sosiologen fleire tekstar som tek for seg omgrepet tillit frå ulike vinklar og samahengar.

For 20 år sidan var Tor Halvorsen med å starte eit større prosjekt i Sør-Afrika om tillit og risiko. Utgangspunktet for prosjektet var at Noreg er eit høgtillitsland, og at Sør-Afrika er det motsette. Innbakt i både prosjektet og i deltakarane sine hovud var føresetnaden at Sør-Afrika måtte tileigne seg høgare nivå av tillit i samfunnet, og nærme seg «den nordiske modellen», om landet skulle vere i stand til å gjennomføre naudsynte endringar.

Skal forske på statens legitimitet under angrep fra ultrakonservative

Forskere ved SV-fakultetet i Bergen har gått av med forskningsmidler for 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Midlene skal gå til et prosjekt som skal undersøke hva som skjer med legitimiteten til velferdsstaten når det mobiliseres fra ultrakonservative og religiøse grupper på tvers av land, mot sosiale og politiske rettigheter. Prosjektleder Marit Skivenes peker spesielt på demonstrasjonene i flere europeiske land mot det norske barnevernet.

Kamp om universitetet

Forside Tjora mfl: Universitetskamp, Scandinavian Academic Press

Forside Tjora mfl: Universitetskamp, Scandinavian Academic Press

29 forfattere bidrar i den nye boka Universitetskamp, der de analyserer kritisk de store endringene universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom de siste to tiåra. I Norge har det vært fusjoner og strukturendringer, og ledelsen ved institusjonene har i større grad blitt profesjonalisert. Styringsideologier som New Public Management har satt sterkt preg på sektoren. Måling gjennom antall publiseringer i internasjonale tidsskrifter er blitt nøkkel til karriere i akademia.

– Vedum leiter på feil sted. Lønnsfesten er heleide statsvirksomheter

Anonyme eiere skal beskyttes

Anonyme eiere skal beskyttes

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum gikk forrige uke ut med et forslag om å fryse lønna for ledere i staten. VGs Astrid Meland kommenterer at Vedum har et poeng. Men det er ikke i departementer og direktorater sjefene tjener mye. Det gjør de derimot i statens heleide bedrifter.

Tallene fra Finansdepartementet ga Senterpartiet viste at 67 personer i departementer og direktorater tjener over 1,5 millioner. Men Meland fant bare en håndfull som tjener over 2 millioner.

– Næringslivet kan tjene på endringer innen transport

Forskningsrådets rapport Transport21

Forskningsrådets rapport Transport21

Rapporten Transport21 presenterer en nasjonal forskningsstrategi for samferdselsområdet. Strategien fra Forskningsrådet peker på hvilke måter forskning, utvikling og innovasjon best kan være med på å løse de store transportutfordringene.
Arbeidet har skjedd i en såkalt 21-prosess, med representanter fra næringsliv og kunnskapsmiljø som er samlet i en strategigruppe.

J.P. Knudsen, Torunn Lauvdal (red): Geografi, kunnskap, vitenskap – Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning

Publisert 2019

Knudsen, Lauvdal: geografi kunnskap vitenskap...

Knudsen, Lauvdal: geografi kunnskap vitenskap…

Jon P. Knudsen, Torunn Lauvdal (redaktører): Geografi, kunnskap, vitenskap: Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning. I denne antologien forsøker forfatterne å forstå og forklare den utviklingen Universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom? Hvilke interesser, drivkrefter og aktører kan vi identifisere? Hvilke konsekvenser kan vi spore? I noen grad forsøker de også å se fremover med utgangspunkt i hvor sektoren nå befinner seg.

Forskningsrådets budsjett for 2021: Raskere grønn omstilling

forskningsraadet logo

forskningsraadet logo

– Klimaendringer, reduksjon av artsmangfoldet og et altfor langsomt grønt skifte i samfunn og næringsliv, gjør at samfunnet raskt blir mindre bærekraftig. Derfor har Forskningsrådet lagt en grønn omstilling til grunn i sitt budsjettforslag for 2021.

Slik presenterer Forskningsrådet budsjettet for 2021. Rådet fremmer hele 27 forskjellige satsingsområder for 2021. Det er mange fordi Forskningsrådet har ansvaret for et vidt spekter av fagområder, og alt fra grunnforskning til innovasjon og anvendelse.