30 millioner kroner i styrehonorarer ved universiteter og høgskoler

NTNU Shekko CC BY SA 3 0 via Wikimedia Commons

NTNU Shekko CC BY SA 3 0 via Wikimedia Commons

De 10 universitetene, fem høgskolene og seks vitenskapelige høgskolene belønner styremedlemmene med 30 millioner kroner 2022. Grunngodtgjørelsen utgjør 67.800 kroner i året. I tillegg betales det ut 7.900 kroner for styremøter opp til fire timer, og mer for lengre møter. Eksterne styreledere tjener 124.400 kroner i grunngodtgjørelse per år.

– Administrative oppgaver stjeler tid fra forskningen

Frustrert student foto pxhere Lisens CC0

Frustrert student foto pxhere Lisens CC0

I en kronikk på Khrono peker førsteamanuensis Alexander Sandtorv og professor Marte Blikstad-Balas på fire konkrete årsaker til at ansatte i høgskolesektoren bruker mindre tid på forskning. Tiden forsvinner i følge forfatterne i «det administrative sluket». De fire synderne er:

NOKUT-direktør: – ‘Studenterjobs’ bør vurderes i Norge

Kristin Vinje. Foto Kjetil Ree, 2013. CC by-sa 3.0

Kristin Vinje. Foto Kjetil Ree, 2013. CC by-sa 3.0

– Vi bør kopiere danskenes «studenterjobs», skrev Håkon Ugletveit Jahr i Dagens Næringsliv 3. september. Han viste til egne erfaringer som student, da han hadde deltidsjobb som bartender for å spe på økonomien.  Da han seinere studerte i Danmark, oppdaget han at studentene der i landet ikke arbeidet i kassa i nærbutikken eller i barer. Men de arbeidet, både i det offentlige og private i jobber som var relevante for utdanningen de tok – såkalte ‘studenterjobs’. Han stiller spørsmålet om hvorfor ikke noe noe lignende prøves ut i Norge.

Nokut: – Forventer at høyere utdanning lærer av «de som driver nettundervisning»

E-læring. Pixabay, fri bruk

E-læring. Pixabay, fri bruk

Fungerende Nokut-direktør Øystein Lund forventer at universiteter og høgskoler har en gjennomtenkt plan for undervisningen til høsten. Koronasituasjonen tar ikke raskt slutt. Nå mener Lund at det må være slutt på dugnaden, da ting måtte tas på sparket. Han gir langt på vei også støtte til Forskerforbundet i at de ansatte ikke lenger kan ta støyten for mer digtal undervisning.

Universiteter og høgskoler skal konkurrere om grønne punkter

Flyreiser innenlands og utenlands er punkter på kortet. Fri bruk, pexels.com

airbus-a380-airliner-1011673 lisens CC0 pexels-com

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har lansert et vurderingskort med 9 punkter for vurdering av hvor bærekraftig og miljøvennlig institusjonene driver virksomheten sin. Ifølge ministeren skal ikke institusjonene konkurrere mot hverandre, men «mot klimaendringene».

– Canvas og andre digitale plattformer truer universitetene

Skjermdump fra uio.no

Skjermdump fra uio.no

15 nederlandske rektorer har lansert et opprop med tittel «Digitalisering truer universitetet. Det er på tide å sette en grense». Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, deler bekymringen. Flere store kommersielle aktører tilbyr hendige tjenester for utdanningsinstitusjonene, og fristelsen er stor for å benytte disse til rimelige priser. Rektorene nevner Canvas, Blackboard, Turnitin, Coursera og EdX.

Kamp om universitetet

Forside Tjora mfl: Universitetskamp, Scandinavian Academic Press

Forside Tjora mfl: Universitetskamp, Scandinavian Academic Press

29 forfattere bidrar i den nye boka Universitetskamp, der de analyserer kritisk de store endringene universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom de siste to tiåra. I Norge har det vært fusjoner og strukturendringer, og ledelsen ved institusjonene har i større grad blitt profesjonalisert. Styringsideologier som New Public Management har satt sterkt preg på sektoren. Måling gjennom antall publiseringer i internasjonale tidsskrifter er blitt nøkkel til karriere i akademia.

– New Public Management: høgare kostnader og meir klager

Måle og veie: Bildet er tatt av whocaresaboutit fra Pixabay

scale-2247167_640

Det boblar av frustrasjon og sinne i seminarrom og kontor på universitet og høgskular, hevdar Njord V. Svendsen på Khrono. Tom A. Trippestad er ein framståande representant for kjenslene mange strir med etter 30 år under New Public Management-regimet. — Konkurranse kan vere bra. Men det er ikkje bra når det blir ein religion, seier han. — Forskinga blir industrialisert, samlebanda er mentale, seier Trippestad.