Kamp om universitetet

Forside Tjora mfl: Universitetskamp, Scandinavian Academic Press

Forside Tjora mfl: Universitetskamp, Scandinavian Academic Press

29 forfattere bidrar i den nye boka Universitetskamp, der de analyserer kritisk de store endringene universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom de siste to tiåra. I Norge har det vært fusjoner og strukturendringer, og ledelsen ved institusjonene har i større grad blitt profesjonalisert. Styringsideologier som New Public Management har satt sterkt preg på sektoren. Måling gjennom antall publiseringer i internasjonale tidsskrifter er blitt nøkkel til karriere i akademia.

– Det er egenglig studentene som har lagt ned Nesna

Hanne Solheim Hansen, foto Nord Universitet

Hanne Solheim Hansen, foto Nord Universitet

Rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen gikk hardt ut i høringen på Stortinget om nedleggelsen av studiestedene Nesna og Sandnessjøen. Hun hevdet at det var studentene selv som hadde lagt ned Nesna ved å ikke søke opptak der.

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Marte Øien kommenterte på Twitter: – Skal utdanningsinstitusjoner få søkere til sine studier, må de ha attraktive studietilbud. Få søkere er ikke studentenes skyld. Å hevde at studentene la ned Nesna er fullstendig ansvarsfraskrivelse!

– New Public Management: høgare kostnader og meir klager

Måle og veie: Bildet er tatt av whocaresaboutit fra Pixabay

scale-2247167_640

Det boblar av frustrasjon og sinne i seminarrom og kontor på universitet og høgskular, hevdar Njord V. Svendsen på Khrono. Tom A. Trippestad er ein framståande representant for kjenslene mange strir med etter 30 år under New Public Management-regimet. — Konkurranse kan vere bra. Men det er ikkje bra når det blir ein religion, seier han. — Forskinga blir industrialisert, samlebanda er mentale, seier Trippestad.

Kuttar fusjonsstøtte til offentlege høgskolar – gir til private

Berit Rokne, rektor ved HVL. Foto HVL

Berit Rokne, rektor ved HVL. Foto HVL

Regjeringa flyttar 15 millionar som var sette av til fusjonsstøtte for offentlege høgskolar og universitet. Pengane blir no delte mellom Unit – Direktoratet for fellestenester og IKT innan høgare utdanning – og private høgskolar. Unit får 6 millionar, medan private høgskolar får 9 millionar kroner.

Rapport: – OsloMet må utvikle universitetsdemokrati

OsloMet-CC0-fri-bruk

OsloMet-CC0-fri-bruk

OsloMet – storbyuniversitetet sliter med at de ansatte har fått redusert medbestemmelse, og må forholde seg til fire parallelle styringslinjer i organisasjonen i stedet for én. Det siste er en konsekvens av at man fra 2015 avskaffet ordningen med valgt rektor og ansatt direktør, og gikk over til både ansatt rektor, to prorektorer og to direktører.

Et direktorat blir født: SIU blir til DIKU

DIKU

DIKU

Måndag blei det nye Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU) opna. Det er resultatet av samanslåinga av dei tre organisasjonane Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid (PKU). Hovudsetet blir i Bergen, men SIU sitt kontor i Tromsø skal halde fram som ei DIKU-avdeling i byen.

Studentledere med tre oppfordringer til OsloMet

OsloMet-CC0-fri-bruk

OsloMet-CC0-fri-bruk

Etter at Knut Patrick Hanevik advarte mot demokratiunderskudd ved storbyuniversitetet OsloMet, har to studentledere meldt seg på debatten. Joel Gianni og Julie Reinemo kommer med tre oppfordringer til rektor Curt Rice. En av oppfordringene er den samme som Hanevik fremmet: Gjeninnfør faktultetsstyrene!

– Den frie kritikken i akademia systematisk underminert

Professor Peter Fjågesund, usn

Professor Peter Fjågesund, usn

– Primæraktiviteten er nå fratatt så godt som all medbestemmelse over sin egen virksomhet. I stedet har sekundæraktiviteten overtatt styringen, og den ansetter seg selv og sine egne ledere i nesten lukkede prosesser, skriver professor Peter Fjægesund på khrono.no

– Bærekraftsmålene må integreres i den forskningsbaserte utdanningen

#SDGbergen logo

#SDGbergen logo

– Alle som setter seg inn i hva FNs 17 bærekraftsmål handler om, blir umiddelbart slått av det høye ambisjonsnivået. Bærekraftsmålene plasserer menneskeheten i en og samme båt. For å kunne oppnå bærekraftsmålene, må vi gjennomføre radikale endringer i måten våre sosiale og økonomiske systemer skaper velferd. Dette krever innsats, også fra universitetene. Vi må følge opp gjennom vitenskapelig rådgivning og ved å tilby en forskningsbasert utdanning der bærekraftsmålene er integrert.