Vil fusjonene undergrave lokal rekruttering av høyt utdannete?

Høgskulen på Vestlandet, 5 undervisningsstader

Høgskulen på Vestlandet

– Lokaliseringen av utdanningsinstitusjonene er trolig en nøkkelfaktor for å møte næringslivets og kommunenes kompetansebehov, skriver senterleder og to professorer ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en kronikk i Klassekampen i dag.

Tilstanden etter alle fusjonene

Peter Arbo, UiT

Peter Arbo, UiT

– Mens regelen før var at vi stoler på alle og kontrollerer ingenting, er regelen nå at vi stoler ikke på noen og vil kontrollere alt. Den organiserte mistilliten er en snikende gift, også i forbindelse med fusjonene. Det er derfor et stort behov for administrative forenklinger, sa professor Peter Arbo ved UiT Norges arktiske universitet i et innlegg under presentasjonen av årets Tilstandsrapport i høyere utdanning 9. mai. Her pekte han på en rekke forhold som gjerne oppstår under og etter fusjoner. 

NHH-studentar rømer frå Vestlandet, Høgskolestudentar blir verande

– Ungdom frå Vestlandet som tek utdanning i hovudstaden, flytter i liten grad tilbake til Vestlandet. Ungdom frå Oslo-området som tek utdanning i hovudstaden, vert verande der. Oslo-ungdom som tek utdanning utanfor Oslo, har ein sterk tendens til å flytta heim i hui og hast etter siste eksamen.

Ikke alle ønsker at høgskolene skal bli universitet

Elisabeth Gording Stang, foto HiOA

Elisabeth Gording Stang, foto HiOA

Jussprofessor Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus luftet bekymringen sin på Facebook over jaget etter universitetsstatus for høgskolene. Responsen var stor fra kolleger som var enige med henne, både ved HiOA og andre høgskoler. Flere oppfordret henne om å skrive kronikk om saken, og den ble publisert i Aftenposten.no søndag. Her skriver Stang blant annet at hun frykter HiOA går fra A-høgskole til B-universitet. Da ble responsen enda større.

– Førstelektor- og dosent-karriereløpet blir nedvurdert

Anne-Grethe Naustdal, bilete

Anne-Grethe Naustdal

– I 2015 og 2016 har førstelektor og dosentar sitt faglege ansvar og fullmakter vorte søkt snevra inn av regjering, universitet og høgskular. Samstundes har førsteamanuensar og professorar sin posisjon blitt tilsvarande styrka og utvida, skriv dekan ved samfunnsvitskapleg avdeling ved Høgskulen på Vestlandet Anne-Grethe Naustdal i eit debattinnlegg på høgskulen sin blogg for samfunnsdebatt Krohnargument.

Høgskulen på Vestlandet diskuterer: Må leiarar ha doktorgrad?

Høgskulen på Vestlandet, bilete

Høgskulen på Vestlandet

Det har oppstått usemje i styret ved Høgskulen på Vestlandet om kompetansekrav for leiarar. Det er spesielt to moment som blir brukt forå grunngi eit mogleg krav om at leiarar må ha doktorgrad: ambisjonane om å med tida å få universitetsstatus, og konkurransen om forskingsfinansiering.