«Industriroboter kan ikkje ivareta viktige pleieoppgaver (..) «eitt fagfelt treng folk i all uoverskodeleg framtid: eldreomsorga. Den viktigaste bodskapen er at me må slutta å tenka på og omtala sjukepleiar- og helsefagarbeidaryrket som kvinneyrke. Det er eit yrke, eit yrke som kan og bør gje jobb til tusenvis av unge menn som ikkje føler at det er ein plass til dei i dagens jobbsamfunn.»
Terje Årsvoll Olsen, Førstelektor, geriatrisk sykepleie HVL og medlem i Rådet for sykepleieetikk, Norsk sykepleierforbund, tar i 4. januar til motmæle:
Skribent Brit Aksnes ber Florence Nightingale holde kjeft i BT 29. desember 23. Det er ikke en god oppfordring om en vil ha en god utvikling i sykepleien. Florence var nettopp kjent for å våge der andre tiet.
Hun var den moderne sykepleiens mor. Hun sørget for at det ble en utdanning å snakke om, fordi hun gjennom systematisk arbeid dokumenterte at det var mangel på kunnskap om blant annet hygiene som gjorde at så mange soldater døde, og ikke av skuddskadene de hadde fått.
Hun var også politiker og tilkalte til det siste politikere og styresmakter til sykesengen sin for å fortelle dem et og annet hint om hva som krevdes for å få en fungerende helsetjeneste i England.
Hun var hardtarbeidende som sykepleiere flest, men hun måtte trosse legene som syntes hun dillet for mye med pasientene. Hun er kjent som «Lady with the lamp» fordi hun måtte gjøre rundene sine om natten for ikke å bli forhindret av legene.
Nei, lytt heller til Florence Nightingale. Hun var opptatt av arbeidsvilkår og kompetanse og ikke av varme hender. For å få flere menn inn i yrket og for at de skal bli der, må vi ta tak der det presser.
Lønn er en sentral ting. Frontfagsmodellen klarer ikke å løse bemanningskrisen i helsetjenesten. Den vil gradvis forskyve tilbudet til en todelt tjeneste.
Der de med midler vil få gode private tjenester, mens folk med strammere økonomi må ta til takke med stadig lengre ventelister og et avkortet tilbud i forhold til det vi faktisk kan gjøre. Fordi helsepersonell har flyktet til vikarbyrå med bedre lønn og arbeidsvilkår.
Helsepersonellkommisjonen var inne på at vi ikke kan fortsette å gjøre alt som er mulig i dette landet. De rike vil stadig kunne kjøpe alt. Florence var opptatt av et helsetilbud for alle. Hun ville ikke likt sløsingen det offentlige driver med når de velger å kjøpe vikarer fra vikarbyrå i stedet for å ansette nok folk til å få hjulene rundt også ved sykdom. Det er dyrere og svekker pasientsikkerheten.
Vi trenger å rekruttere fra 100 prosent av befolkningen, men da må yrket anerkjennes med arbeidsvilkår på lik linje med industrien. Ingen i oljeindustrien hadde funnet seg i å måtte kjøpe yttertøyet og skoene sine selv.
Vel, det må de i hjemmesykepleien flere steder. Belastningskader i helsetjenesten blir behandlet annerledes enn i industrien og forsvaret. Menn og stadig flere kvinner finner seg ikke i dette.
I yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere (NSF) står det også i pkt. 2.7: «Sykepleieren setter seg inn i egne plikter og rettigheter og holder seg oppdatert om aktuelle endringer. Sykepleieren ivaretar sin egen helse og sikkerhet samt sin faglige, personlige og etiske integritet.»
Ja, det er beinhardt, krevende og det krever sterke hender, men også et klokt hode, et godt hjerte og ikke minst mot til å stå i det og kreve pasienten sin rett. Helt til slutt. Min erfaring hva myke hender angår, er faktisk at unge mannlige pasienter jeg hadde, ba om å få mannlig sykepleier til å stelle såret fordi de ikke var så hardhendte. Menn og kvinners smerteterskel er forskjellig, så menn møter kanskje menn på en annen måte. Den eneste som har avvist meg som mannlig sykepleier, er en gammel mann på sykehjem.
Vi trenger modige stemmer som sier fra av alle kjønn og alle lag i befolkningen for å bygge trygge og gode helsetjenester. Lønn som fortjent og arbeidsvilkår som gjør det mulig å stå i hverdagen, er det som skal til. Det arbeidet begynte Florence Nightingale, les hennes tekster og ikke be henne holde kjeft.
Innlegget er gjengitt med forfatterens tillatelse.
Det er tidligere trykt i Bergens Tidende 4.1.2024