EU arbeider med en lov som skal regulere kunstig intelligens – også kjent som AI, på norsk KI. Svakheten med utkastet så langt er at språkbruken er ganske vag, og det er lite konkrete krav. Da blir det vanskelig for utviklere å vurdere om man er innenfor eller utenfor loven. – Det virker som de har lagt seg på samme strategi som GDPR – som er en veldig vag ordlyd og lite konkrete krav, kommenterer Inga Strumke til TU.no. Strumke er forsker i Open AI Lab ved NTNU.
Forslaget foreslår å kategorisere KI i fire risikokategorier, der de høyeste vil omfatte rekruttering, kritisk infrastruktur, utdanning og lignende.
En stor utfordring med utviklingen av KI er at den hovedsaklig skjer i privat næringsliv, ikke ved universiteter og offentlige forskningsinstitusjoner. Dette kan gi helt uoversiktlige konsekvenser.