Nærpolitireformen kuttet i nærpolitiet i Oslo

Politibil-foto-Oeyvind-Holmstad-cc-by-sa-4-0-wikipedia

Politibil-foto-Oeyvind-Holmstad-cc-by-sa-4-0-wikipedia

Før sammenslåingen var vi om lag 100 betjenter i ordenspolitiet på Grønland. I Sentrum var de omtrent like mange. Etter 2017 var vi cirka 130 betjenter i ordenspolitiet i hele Enhet sentrum. Dette forteller Geir Tveit, leder for forebyggende arbeid ved Grønland politistasjon i Oslo fram til desember 2019, til Klassekampen.

Der hvor betjentene før nærpolitireformen kjente gatebildet og miljøet, ble det forebyggende politiet etter reformen satt til å håntere fyll og utelivsbråk i hele Oslo sentrum.

‘Nærpolitireformen’: Fra kontakt og forebygging til kontroll

Foto carsten R D CC BY-SA 4.0

Foto carsten R D CC BY-SA 4.0

Større enheter og avstander i politiet har ført til frustrasjon hos mange tjenestemenn. Mens politifolk tidligere kunne bruke tid på å bygge relasjoner og lokalkunnskap, blir nå politiet først tilkalt etter at noe har skjedd, til lokalmiljøer de ikke har noen inngående kunnskap om. Dette går fram av en rapport som legges fram på torsdag. Forskerne Christin Thea Wathne, Helene Gundhus og Niri Talberg har fått svar fra 3100 respondenter innenfor politiet. Wathne oppsummerer rapporten slik:

‘Nærpolitireformen’: politiet ble mindre tilgjengelig

Pixabay, lisens fri bruk

Pixabay, lisens fri bruk

Tre av fire av politifolkene som ble intervjuet i en stor undersøkelse av nærpolitireformen mener at politiet har blitt mindre tilgjengelig for publikum. Professorene Cathrine Filstad og Tom Karp har intervjuet 4500 politiansatte og drevet omfattende feltundersøkelser for å gjøre en ‘termperatur-måling’ for å sjekke hvordan det går med gjennomføringen av politireformen. Mange av resultatene er nedslående.

Svorske tilstander på Holmlia.
Nærpoliti-reformen tok nærpolitiet

Politibil-foto-Oeyvind-Holmstad-cc-by-sa-4-0-wikipedia

Politibil-foto-Oeyvind-Holmstad-cc-by-sa-4-0-wikipedia

Trykt i Klassekampen 9.11.2018 under tittelen «Når blålyspolitiet dukker opp, er det allerede for seint. Svorske tilstander»

«Nå har det blitt litt som i Sverige, at politibiler møtes med steinkasting, og folk generelt har mindre tillit til politiet.»

Den pensjonerte politimannen John Vee tegner et dystert bilde av situasjonen på Holmlia sørøst i Oslo. Det gjør også forfatter og gravejournalist Einar Haakaas, som intervjuer Vee i boka «Advarsel – svenske tilstander i Norge» (Kagge). I boka forsøker Haakaas å gå opp historien til et lokalmiljø og framveksten av gjengen Young Bloods. I løpet av et tiår har guttegjengen som hang på trappa utenfor Holmlia skole, utviklet seg til å bli en av Norges mest brutale gjenger. Hva gikk galt?

Meir politi er ikkje nok

Politibil. Lisens: Fri bruk, pixabay.com

Politibil. Lisens: Fri bruk, pixabay.com

Talet på politifolk i Noreg har gått rett til vêrs dei siste fem åra. Likevel blir det ropa om krise i politiet, og sakene hopar seg opp.

Høgre og Framstegspartiet lova å styrkje politiet monaleg om dei kom i regjering, og den lovnaden har partia halde til gagns – i alle fall på papiret. I år er det 17.025 årsverk i norsk politi, mot 14.770 ved utgangen av 2013, syner dei siste tala frå Politidirektoratet. Og det er ikkje slik at heile stillingsveksten går til administrasjon: Aldri før har Noreg hatt så mange politifolk som no, og regjeringa er på god veg om å nå målet sitt om to politifolk per 1000 innbyggjarar.

Stor skepsis til politireformen blant politiansatte

By KEN (Own work) [CC BY 3.0 (//creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons

Politifolk tror ikke politiet blir mer synlige

Bare 19 prosent av politifolkene som svarte mener nærpolitireformen vil bidra til mer effektiv bekjempelse av kriminalitet, og bare 13 prosent tror at politiet vil bli mer synlige, slik målsetningen med reformen er blitt lansert av departement og direktorat. Det viser tall fra undersøkelsen, som ble lagt fram i går.