| Michael O'Shea, eier av vikarbyrået Atlanco Rimec, anklages i filmen for utpressing og bortføring av arbeidere. |
Dokumentarfilm Arbeiderne fra Øst-Europa, som ble vist på NRK 19. januar, viser sjokkerende tilstander i vikarbyråbransjen i Vesteuropa. Den tyske slakteren Jens Bischoff forteller i programmet at han har mistet arbeidet, i likhet med de fleste av de tidligere kollegene sine. De som tar over jobbene, er østeuropeiske arbeidere som bor i brakkerbyer, bevoktet av uniformerte vakter. Disse tjener en brøkdel av hva de tyske slakterne tjente.
Vikarbyråene som tilbyr den nye arbeidskraften driver ofte et kynisk spill, der arbeiderne er de store taperne. De blir trukket i lønn for forsikring, men om de blir syke eller skadet, blir de sendt med første fly til hjemlandet, der det viser seg at de ikke har noen rettigheter til dekning av helseutgiftene.
Dermed ender de gjerne opp med bunnløs gjeld. Den polske bygningsarbeideren Andrzej Szulszewski opplevde nettopp dette. Han ble leid ut til arbeid i Danmark, med en arbeidskontrakt fra Kypros – på gresk, som selvsagt er uforståelig for Szulszewski. For å unngå erstatningskrav fra arbeidere og oppdragsgivere, skifter gjerne selskapene navn årlig eller oftere, og leier tomme kontorlokaler som bare er fiktive adresser.
Et av pioner-firmaene blant de nye kyniske vikarbyråene er det irske firmaet Atlanco Rimec. Dette byrået eies av Michael O'Shea. I filmen anklages Atlanco for å drive rein utpressing og bortføring av sine arbeidere for å unngå at de kritiserer firmaet utad, eller at de klager dersom de ikke får utbetalt lønn. Arbeidere som tar kontakt med fagforeninger, blir føres ifølge anonyme kilder i firmaet opp på svarteliste.
Et tilfelle fra Stockholm viser hvordan de 500 kronene Stockholm kommune betaler per arbeidstime til hovedentreprenøren, desimeres gjennom kjeden av underleverandører til bare 35 kroner per time utbetalt til bygningsarbeideren.
Guy Standing, professor i utviklingsstudier ved Universitetet i London, peker i filmen på at de internasjonale konsernene har skiftet karakter de siste 30 årene, spesielt etter at de østeuropeiske landa ble integrert i det felles europeiske arbeidsmarkedet.
– Det er ikke konsoliderte og store konsern lenger, sier Standing. Der alle var ansatt og identifiserte seg med firmaet og firmaets navn, og alle kjente det. Det er borte. Nå er det stadig oftere de nye vikarbyråene som leier dem inn. Vikarbyråer og tvilsomme personer og firmaer bruker alskens utspekulerte knep for å skyfle folk rundt, til lavere lønn og verre arbeidsforhold enn noen andre ville godtatt. Arbeiderne selv er ofte ofrene. Det er en motbydelig utvikling, sier Standing
Den tyske arbeidsløse slakteren Jens Bischof kommenterer situasjonen slik: – Det som skjer her hos oss, skjer andre steder også. Stanser man det ikke, vil det bre seg som ild i tørt gress over hele Europa. Huset måtte dessverre på tvangsauksjon. Omstendighetene gjorde at jeg ikke lenger kunne betale for det alene. Det var en påkjenning. Man har arbeidet for det hele livet, og så mister man alt. Det er veldig deprimerende.