Onsdag formiddag kom endelig NOU 2023:9 med tittelen Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger.
Regjeringen må supplere sin kommunale verktøykasse
Det bør ikke overraske at utredningen dokumenterer at generalistkommunesystemet er under press. Særlig små og usentrale kommuner sliter med å oppfylle lovfestede krav. Og verre vil det bli. Det vil for øvrig gjelde alle kommuner. Ingen slipper unna demografien og skjerpede krav til offentlige tjenester og samfunnsutvikling.
Helsepersonellkommisjonen har tidligere i år minnet oss om det.
Spørsmålene som melder seg i kjølvannet av denne utredningen, er mange. Her er noen:
- Hvor mange interkommunale samarbeid kan en kommune ha før det slutter å gi mening å kalle den selvstendig?
- Hvor mye skal en kommune slite med å oppfylle lovpålagte oppgaver før staten griper inn?
- Skal kommunen settes under administrasjon eller «stimuleres» til å slå seg sammen?
Utvalgsleder og statsforvalter Tom Cato Karlsen var mild i formen, men altså tydelig i budskapet da han presenterte NOU-en. Spenningen var ikke knyttet til virkelighetsbeskrivelsen, men tiltakene.
Systemet bør bestå, mener utvalget. Det fungerer jo for mange kommuner, var utvalgslederen nøye med å understreke. Utvalgets jobb var å finne svakhetene.
De er altså betydelige. Det er alvorlig fordi slike svakheter kan ramme viktige velferdstjenester, rettssikkerheten til enkeltmennesker og utviklingen av lokalsamfunnet.
Hva skal så til for å bøte på manglene ved generalistkommuneprinsippet? Altså at alle kommuner har samme juridiske status og samme ansvar for lovfestede oppgaver.
For å lette presset på systemet vil et stort flertall i utvalget ha større kommuner og en mer aktiv politikk for å få det til. Mer interkommunalt samarbeid er også en løsning, men det følger svakheter med dette.
Mindre statlig styring og mer veiledning anbefales også. Hvis ikke noe av dette virker, må staten gi de kommunene som sliter, særskilt oppfølging. En slags utvidet Robek-liste for kommuner som ikke kan ivareta rettssikkerheten til innbyggerne.
Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik var glad for at utvalget stiller seg bak generalistkommunesystemet og sier nei til å gi ulike kommuner ulike oppgaver.
Men han likte ikke alt utvalget foreslår. – Det er jo alltid slik, når utvalg kommer med anbefalinger, at noen ting kan en være hjertens enig i, mens andre ting kanskje ikke treffer like godt det hjertet en har, sa statsråden.
Han skal ha for ærligheten. Det han tenkte på, var forslaget om at det skal føres en aktiv politikk for større kommuner og kommunesammenslåinger. Gjelsvik sa det får være opp til kommunene å organisere seg slik de mener det er best. Det er ikke en del av regjeringens verktøykasse å legge press på kommuner for å få til mer samarbeid, understreket han.
Jeg vet at statsrådens hjerte banker for de små kommunene. Jeg er også enig i at Norge skal ha et mangfold av kommuner. Men vi kan ikke lukke øynene for at dagens ambisiøse og omfattende velferdsnivå tynger mange kommunale virksomheter.
Mange kommuner sliter med å innfri forventningene. Små kommuner sliter med å skaffe fagpersonell, bygge fagmiljøer og sikre seg gode ledere i en velfungerende organisasjon. I tillegg er økonomien et problem mange steder. Utvalget minner også om at større kommuner, spesielt der veksten er stor, også har utfordringer.
Etter den siste kommunereformen er det ikke stemning for en ny og opphetet runde om sammenslåinger. Det er forståelig, men vitner også om politisk berøringsangst.
Vi trenger likevel en ny og om ikke opphetet, så i hvert fall engasjert og realistisk runde, om hvordan styrke de mest utsatte kommunene. I en slik diskusjon må det være mulig å nevne ordet sammenslåing.
Utredningen er tydelig, men likevel nøktern i sin beskrivelse og forsiktig i sine råd. Utvalget kunne trolig brukt mer dramatiske ord om situasjonen for de mest utsatte kommunene. Det er likevel ingen unnskyldning for at regjeringen ikke vil supplere sin kommunale verktøykasse.
Agnar Kårbø er politisk redaktør i Kommunal Rapport
Publisert her etter avtale med Kommunal Rapport, der artikkelen først ble publisert 31.3.2021