Seks Telenor-sjefer godkjente Usbekistan-avtalene

Det franske slottet Château de Groussay–
en av eiendommene Gulnara Karimova
har kjøpt i løpet av de siste årene.

Klassekampen skriver idag at seks framtredende ledere i Telenor har sittet i styret for VimpelCom, der de har stemt for avtalene med den usbekiske presidentdatterens postboks-selskap Takilant. En aksjonæravtale fra 2002 mellom de to storeierne i VimpelCom, Telenor og russiske Alfa-gruppen, fastslår at 8 av 9 styrerepresentanter må stemme for alle oppkjøp, som altså ikke kunne skje uten Telenors godkjennelse.

Blant de seks Telenor-sjefene som har sittet i VimpelComs styre er konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, konserndirektør Kjell Morten Johnsen og tidligere konserndirektør og rådgiver for Baksaas Henrik Torgersen.

Svenske rettsdokumenter viser at VimpelCom samlet har betalt hele 600 millioner kroner til presidentdatterens selskap for tilgang til det usbekiske markedet, inkludert fortjeneste fra partnerskapet som Takilant kunne ta ut etter to år. Rettsdokumentene er lagt fram i Stockholm i forbindelse med korrupsjonssaken mot Teliasoneras betalinger til Takilant. Ifølge rettsdokumentene har det svenske selskapet overført hele 2,2 milliarder kroner til Takilant. Ifølge usbekisk lov kan ikke Gibraltar-registrerte Takilant disponere eller selge telerettigheter i Usbekistan, da dette er forbeholdt usbekiske selskaper.

Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas skriver i et innlegg i dagens Klassekampen at Telenors representanter i VimpelCom hele tiden har stilt spørsmål om lovligheten av de usbekiske avtalene. Han framhever også at Telenor ikke er involvert på noen måte i Usbekistan, slik Teliasonera er, og at Telenor bare er minoritetseier i VimpelCom.

Klassekampen intervjuer i dagens avis styreleder Svein Aaser i Telenor, der han blant annet blir spurt om pengeoverføringene fra VimpelCom til Takilant er ny informasjon for Telenors styre. Aaser svarer: – Det må jeg bekrefte at det er. VimpelCom mener dette er offentliggjort i en såkalt F20-rapport som er gått til børsen i New York, og at det derfor er offentlig kjent.

Les mer i Klassekampen