En tverrdisiplinær arena for samfunnsansvar og etikk
Etiske trusselbilder og profesjonell respons på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå
Konferansen arrangeres på
Høgskolen i Bergen
Campus Kronstad,
Inndalsveien 28,
rom E106 (Aud 11),
Se kart her:
Papersjesjonene går parallelt i Aud 6 (D122) og E106 (Aud 11).
OBS: Frist for påmelding var 18. mai kl 12.00!
Se invitasjonen til konferansen!
Onsdag 20. mai
| Kl | Hvem | Tema - Titlene er tentative |
|---|---|---|
| 0900 | Registrering og kaffe | |
| 1000 | Egil Haugland og Rigmor Davidsen | Musikalsk åpning |
| Rektor Ole Gunnar Søgnen | Åpning | |
| 1015 | Siri Granum Carson, NTNU | Etikk på tvers av profesjoner og virksomheter |
| Siri Granum Carson (f. 1972) er førsteamanuensis ved Program for anvendt etikk ved NTNU, hvor hun blant annet underviser og veileder masterstudenter i etikk. I sin forskning og undervisning har hun særlig fokus på næringslivsetikk og bedrifters samfunnsansvar. Hun har doktorgrad i filosofi med en avhandling om menneskets handlingsfrihet. Hun er redaktør av boka Etikk for beslutningstakere, Cappelen Damm Akademisk, 2015. X Lukk igjen! |
||
| En profesjonsutøver er en beslutningstaker med et handlingsansvar. Profesjonsutøveren handler imidlertid ikke bare på vegne av seg selv, men også på vegne av sin profesjon, og er en representant for et bestemt samfunnsoppdrag. I lys av dette tar jeg i mitt innlegg utgangspunkt i begrepet integritet, og går inn på situasjoner der en profesjonsutøvers integritet kommer under press. Varslingssituasjoner fremstilles eksempelvis gjerne som etiske dilemmaer eller verdikonflikter der personlig integritet utfordres og verdiene ytringsfrihet og lojalitet kommer i konflikt med hverandre. I de senere årene har vi sett stadig flere versjoner av etiske retningslinjer for ulike yrkesgrupper. Ved hjelp av reelle og tenkte eksempler vil jeg argumentere for at opplæring i etiske regelverk aldri vil være tilstrekkelig for å sikre ansvarlig profesjonsutøvelse, men må komplementeres med opptrening av god dømmekraft. X Lukk igjen! |
||
| 1050 | Spørsmål og kommentarer | |
| 1100 | Etiske trusselbilder og profesjonell respons Profesjons- og organisasjonsnivå Hovedsesjon 1, leder Tom Skauge, HiB |
|
| 1100 | Tom Are Trippestad, HiB | Lærerprofesjonen We scare because we care |
| Etiske trusselbilder representerer ulike former for moralsk utpressing av politiske og institusjonelle styringssystemer. I praksis kan slike bilder innsnevre rammene for profesjonell yrkesutøvelse og skjønn. Eksempler på slike trusselbilder er neoliberale utdanningsaktører som i retorikken påstår at offentlige utdanningssystemer ikke fremmer sosial mobilitet. Det må derfor åpnes for f.eks private aktører slik som Teach First og In Residency bevegelsen. Disse legger strenge rammer for yrkesutøvelsen til lærerne under påstanden av å bedre fremme sosial mobilitet. Andre eksempler på etiske trusler kommer fra et moderne system av akademisk kapitalisme hvor ulike aktører som Atferdssenteret eller Lese og skrivesenteret fremmer påstander om at skolen ikke takler mobbing eller fanger opp lese- eller skrivevansker. Det medfører at skoleeiere kjøper test eller disiplineringssystemer hvor profesjonene mer eller mindre blir scriptet i utøvelsen av verktøyene og hvor rommet for det profesjonelle skjønn og selvstendige faglige valg forvitrer. X Lukk igjen! |
||
| Martin Blok Johansen, VIA University College, Danmark | ”Kan jeg sige det her?” – om etiske overvejelser i et forskningsprojekt | |
| Martin Blok Johansen er lektor på professionshøjskolen VIA University College i Danmark, hvor han er tilknyttet forsknings- og udviklingsprogrammer om æstetik og pædagogik, og han er samtidig ph.d.-studerende på Institut for Medier, Erkendelse og Formidling på Københavns Universitet. Han er ansvarshavende redaktør på tidsskriftet Gjallerhorn – Tidsskrift for Professionsstudier) og har selv publiceret i en lang række bøger og tidsskrifter. Se evt. mere på Johansens side på VIA University College. X Lukk igjen! |
||
Med udgangspunkt i et forskningsprojekt, der undersøger, hvordan skolelærere italesætter det at være en god lærer, gives der i dette ”Innleg” eksempler på, hvilke etiske overvejelser der er pågående og kontinuerlige, når et forskningsprojekt konstrueres, gennemføres og formidles. Undersøgelsens afsæt er et kommunalt initieret kompetenceudviklingsprojekt i Danmark, hvor det viser sig, at lærerne først og fremmest omtaler den gode lærer i en diskurs, som indeholder ord og vendinger, man ellers typisk ser knyttet til mere intime relationer mellem fx kærester, nære venner eller forældre og børn. I de efterfølgende analyser og formidlinger identificeres dette som intimitetsdiskurs, og det konkluderes, at denne intimitetsdiskurs har sat sig på lærernes italesættelse af den gode lærer og er blevet den dominerende måde at omtale en god lærer på. Men hvilke etiske overvejelser er der knyttet til sådanne analyser og formidlinger af et forskningsprojekt, hvor en bestemt profession udstilles med mangler og svagheder. ”Innlegget” afsluttes med at advokere for en etisk troskab over for materialet. Selve undersøgelsen er formidlet i:
|
||
| Jan O. Jacobsen, Sjøkrigsskolen |
Offisersprofesjon og militærorganisasjonen |
|
| Moral og etikk er sentrale begreper i krig og konflikt. Moderne kriger handler i økende grad om moral. Men ingen armeer går i krig med en bevissthet om seg selv som de onde. Og moralens grenser er tøyelige. Det som er uakseptabelt på ett tidspunkt, blir naturlig på et senere. Lydighet til sjefens intensjon (Å handle i tråd med føreren), krigens forråelse og tett samhold mellom menn (korpsånd) skaper sammen et stoff som kan gjøre soldater til mordere, samtidig som det er nødvendig for at en arme skal kunne slåss. Å øke bevisstheten rundt moral og etikk er derfor en sentral del av lederutdanningen. X Lukk igjen! | ||
| Spørsmål og kommentarer | ||
| 1230 | Lunsj | |
| 1330 | Etiske trusselbilder og profesjonell respons Profesjons- og organisasjonsnivå Hovedsesjon 2, leder Turid Aarhus Braseth, HiB |
|
| Herdis Alvsvåg, Haraldsplass diakonale høgskole |
Kan samfunnet romme sårbarhet og lidelse? | |
| Herdis Alvsvåg er professor i helsefag og er utdannet sykepleier og sosiolog. Hun er ansatt på Haraldsplass diakonale høgskole som fagutviklingsleder. Alvsvåg har skrevet om omsorg, faglig skjønn og dannelse relatert til profesjonelle yrker. Aktuelle bøker er På sporet av et dannet helsevesen (2010) og Rom for omsorg? (2014).X Lukk igjen! | ||
| Hvordan kan særlig sårbare mennesker erfare sin situasjon i et samfunn og helsevesen som kun teller det som kan telles, som taler om økonomisk effektivitet og resultater forstått som uavhengighet av velferdsstatens hjelp og ytelser, og som taler om eldre som en faretruende bølge som skyller inn over oss? Hvordan erfares det å være en tyngende utgiftspost og en byrde for samfunnet? Vi høster noen konsekvenser, etiske trusselbilder når mangelen på respekt og verdighet går på livet løs. Spørsmålet er om det finnes noen etisk veiledende instanser for profesjonelle i møte med lidelse, sårbarhet, kronisk svekket helse, alderdom og død. X Lukk igjen! | ||
| 1400 | Hilde Inger Kinserdal, HiB | Enron-skandalen og tillitskrisen til regnskapsprofesjonen: hva kan akademia bidra med? |
| Hilde Inger Kinserdal er siviløkonom med høyere avdelingseksamen, høyere revisorstudium og pedagogisk utdanning fra NHH. Hun har arbeidet med regnskapsstandardsetting, utredninger og undervisning og læring i Finanstilsynet og i revisjonsselskapet Deloitte i til sammen 18 år. I slutten av sin tid i Deloitte jobbet hun med etikk og utvikling av Deloittes “Code of Conduct”. De siste årene har hun vært ansatt som doktorgradsstipendiat ved NHH. Hun ble ansatt som høyskolelektor på HiB i 2014 og underviser i finansregnskap og veileder studenter i skriving av bacheloroppgaver.X Lukk igjen! | ||
| Den store regnsapsskandalen knyttet til det USA-eide energiselskapet Enron og fallet til verdens største og meste anerkjente revisjonsselskap, Arthur Andersen, utløste en tillitskrise til regnskaps- og revisjonsbransjen. Etter krisene har etikk blitt en obligatorisk del av både bachelor- og masterutdanningen. Det er en konsekvens av at Enron-skandalen definitivt ikke skyldtes mangel på teknisk ekspertise. Kanskje skyldes det mangel på kritisk tenkning, herunder kritisk faglig tenkning, men først og fremst skyldtes det en manglende forståelse og respekt for utøvelsen av det samfunnsansvaret revisorene er satt til å utøve. Omfattende regulatoriske endringer av regnskapsbransjen er innført etter regnskapsskandalene. Regnskapsforskere peker på at regulerende myndigheter ikke har en kritisk og reflektert diskusjon av hva omfattende regulering av en profesjon gjør med kvaliteten på det produktet samfunnet har satt profesjonen til å hegne om. Fra revisorhold kommer det bekymrede meldinger om at de omfattende dokumentasjonskravene kan kvele utøvelsen av tenkningen og det profesjonelle gode skjønnet i yrkesutøvelsen. Foredraget drøfter reguleringens påvirkning på profesjonsyrkene i regnskap og revisjon og de utfordringene profesjonen stilles overfor i dag og spør hvordan akademia kan hjelpe til i danningen av reflekterende kloke profesjonsutøvere. X Lukk igjen! | ||
| Spørsmål og kommentarer | ||
| 1445 | Kaffepause | |
| 1500 | Papersesjon 1 og 2 | Profesjons- og organisasjonsnivå Registrerte deltakere kan se papers her |
| 1700 | Årsmøte | Profesjonsetisk nettverk |
| 1900 | Konferansemiddag på Fløyen | |
Torsdag 21. mai
| Kl | Hvem | Tema |
|---|---|---|
| 0830 | Papersesjon 3 og 4 | Individnivå Registrerte deltakere kan se papers her |
| 0945 | Etiske trusselbilder og profesjonell respons - Individnivå Hovedsesjon 3, leder Gudmund Waaler, Sjøkrigsskolen |
|
| Alexander Cappelen, Choice Lab, NHH | Hva motiverer moralsk handling? | |
| 1010 | Gerry Larsson, Institutionen för säkerhet, strategi och ledarskap, Försvarshögskolan, Sverige | Moralisk stress bland "first responders" |
| Gerry Larsson (f. 1952) är leg. psykolog och professor i psykologi vid Försvarshögskolan i Sverige. Han är också professor II vid Högskolen i Hedmark, Elverum, och har tidigare varit professor II vid Det Psykologiske Fakultet, Universitetet i Bergen, och vid Sjökrigsskolen, Bergen. Han har en lång forsknings- och undervisningserfarenhet inom områdena ledarskap, stress, personlighet och hälsa. X Lukk igjen! |
||
| Flera så kallade first responder yrkesgrupper, till exempel akutsjukvårdspersonal, officerare och poliser, riskerar att behöva fatta svåra moraliska beslut i akuta stressituationer. Reaktioner på kombinationen av ackumulerad vardaglig stress med traumatiska händelser som innefattar moraliska dilemman täcks inte tillräckligt väl av PTSD. En djupintervjuundersökning genomfördes med 37 svenska och norska first responders. Data analyserades med grounded theory metodik. Resultatet visar att sådana multipla stressorer kan påverka tolkning och hantering i vardagen på så sätt att man upplever fler oros- och irritationsmoment och färre glädjeämnen.. Ackumulering av vardagliga oros- och irritationsmoment kan utgöra mekanismen mellan trauma och långsiktig ohälsa. Samtidigt pekar detta resultat på interventionsmöjligheter. X Lukk igjen! |
||
| 1035 | Kari Heggholmen, HiB | I hvilken grad er representerer dårlig ledelse etiske trusselbilder for ulike virksomheter, og hvilke konsekvenser kan dette medføre på organisasjons-, team- og individnivå? |
| Kari Heggholmen foreleser i ledelses- og organisasjonsfag på Høgskolen i Bergen, både på ulike grunnutdanninger og etter- og videreutdanninger. Hun har 27 års fartstid som leder, forsker, konsulent, foredragsholder og høgskolelektor. Erfaringer og forskningsmaterialet er fra privat og offentlig sektor og mange ulike bransjer. Kari er cand.polit med administrasjons- og organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Hun har nylig utgitt boken Fra dritdårlig til lærende lederskap(Fagbokforlaget 2014). X Lukk igjen! |
||
| Det kan være vanskelig å identifisere hva god ledelse er, mens dårlig ledelse kan kjennes» på kroppen». Dårlig ledelse kan ende med negative medieomtaler og omdømmeproblematikk, og organisasjoners fall og undergang. Internt i en organisasjon kan dårlig ledelse skape grobunn for manglende motivasjon og lojalitet hos medarbeidere, og dermed øke sannsynligheten for» etiske brudd». Hvorfor er det så mye dårlig ledelse rundt omkring? Skyldes det dumskap, ondskap eller manglende bevisstgjøring? Det å mangle bevissthet rundt egen rolle og makt i en lederrolle er i beste fall uheldig, i verste fall farlig. For å redusere etiske trusselbilder knyttet til dårlig ledelse, er det viktig at vi gjennom utdanningssystem og lederutviklingstiltak bevisstgjør ledere på egen atferd, ledelsesfunksjoner, kontekst og situasjonsforståelse. Lærende lederskap med bevisst refleksjon og dialog rundt ulike problemstillinger, kan være en av flere nøkler til å øke etisk bevissthet hos nåtidens- og framtidens ledere. | ||
| 1100 | Spørsmål og kommentarer | |
| 1115 | Kaffepause | |
| 1130 | Etiske trusselbilder og profesjonell respons Samfunnsnivå Hovedsesjon 4, leder Sissel Johansson Brenna, HiB |
|
| 1130 | Frøy Gudbrandsen Journalist, BT |
Asylbarn og norsk asylpolitikk |
| 1200 | Birthe Eriksen, UiB | Varsling: Hvilke samfunnsmessige verdier står på spill? |
Hvordan varsling fungerer/har potensiale til å fungere som reguleringsmekanisme i samfunnet- og fasilitere samspill mellom rettslige og etiske normer.
X Lukk igjen!
1230
Spørsmål og kommentarer
1245
Konferanseavslutning
1300
Lunsj
Arrangører:
Høgskolen i Bergen og Sjøkrigsskolen i samarbeid med Profesjonsetisk Nettverk