Kommentar: Tom Skauge
Leder i Profesjonsetisk nettverk
Det er harde fronter i pågående streik i SAS. Arbeidsgiver med konsernsjef Anko van der Werff i spissen mener streiken truer selskapets eksistens fordi gjelden vil øke med streiken.
Ledelsen mener pilotenes lønnskrav er urimelige. Mange reisende er rammet. De er fortvilet over at de ikke få reise på lenge planlagt ferie – eller havarerer på feriestedet uten hjemreise.
Pilotene med støtte fra LO mener streiken primært dreier seg om å bevare den nordiske modellen med anstendige og sikre arbeidsvilkår. De ønsker ikke uforutsigbare vilkår i et nytt underselskap.
Det er ingen tvil om at SAS er et økonomisk presset selskap. Samtidig kan det se ut som om selskapet nå innfører en organisasjonsmodell som kan bidra til arbeidsvilkår som bidrar til «Race to the bottom».
Flyindustrien har i mange år konkurrert på pris ved å gi ansatte arbeidsvilkår som undergraver tidligere skandinavisk standard.
Det er vanskelig å spå om fremtiden, men Dagsavisens kommentator, Hege Ulstein mener det kan være klokt å se på konsernsjefens historie i sitt forrige flyselskap – det colombianske selskapet Avianca.
I samband med en søknad om konkursbeskyttelse for Avianca som ligner på den som er sendt fra SAS nå, ble «tusenvis av ansatte sagt opp eller gikk før tiden. De resterende godtok 80% reduksjon i lønnen. Samtidig ble det delt ut store bonuser. 7.2 millioner dollar til sammen. Av dette gikk 3.7 millioner dollar, eller litt over 30 millioner kroner i direkte bonus til Anko van der Werff.»