Finanskonsernet tok gebyrer fra småsparere for aktiv forvaltning av fond, mens de i praksis ble passivt forvaltet. Forbrukerrådet går til tidenes største søksmål i sitt slag i Norge, når de saksøker finanskonsernet DnB for 690 millioner kroner. Forbrukerrådet mener banken har krevd i urettmessige gebyrer av 150.000 fondskunder i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014.
Forbrukerrådet viser til at beregninger fra Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser at tre fond som DnB markedsfører og priser som aktivt forvaltet, i praksis er passivt forvaltet. Dette betyr at kursutviklingen og avkastningen på disse fondene er tilnærmet lik den vanlige avkastningen av aksjene på børsen. Fond som blir aktivt forvaltet, skal ha en egen gruppe meglere som aktivt finner de aksjene som har best muligheter for avkastning, og det vil vise igjen i resultatene.
De tre aktuelle fondene omtales med betegnelsen "skapindeksfond", som er en kjent internasjonal betegnelse på fond som selges som aktivt forvaltet, men som i praksis ligger på børsens gjennomsnittstall.
DnB avviser at fondene er skapindeksfond, og saken blir da tatt til retten i en historisk rettssak, der Forbrukerrådet mener kundene har krav på å få tilbakebetalt differansen på gebyret de har betalt, 1.8 prosent, og gebyret på passivt forvaltete indeksfond, som bare er på 0,3 prosent.
– Etter 34 år har gebyrene på 1,8 prosent spist opp halve fortjenesten til forbrukerne sammenliknet med gebyrer på 0,3 prosent. Velferdstapet som forbrukere opplever blir forvaltningsselskapenes inntekt, skriver Forbrukerrådet på sine sider.
Les mer i Dagbladet og Forbrukerrådet