«Jeg legger ned. Orker ikke slåss i dette markedet» (Malermester)
Av Dag Seierstad
Bølgen av arbeidsinnvandring etter 2004 har bidratt til den sterke veksten i norsk økonomi – en vekst som holdt seg også etter at resten av Europa har vært lamma av dramatisk krise fra høsten 2008. Men samtidig bryter arbeidsinnvandringen ned verdifulle grunntrekk ved det norske arbeidslivet.
I bygge– og anleggsbransjen er det særlig mange arbeidsinnvandrere. Innen store faggrupper som snekkere, tømrere og betongarbeidere var rundt hver tredje arbeidstaker en innvandrer alt i 2012. Blant malere og tapetserere utgjorde utlendingene 63 prosent, blant murere 66 prosent og blant stillasbyggere 69 prosent. Blant de stadig flere innleide arbeidstakerne utgjorde de 89 prosent.
Lederen for Tømrer og Byggfagforeningen i Oslo, Ken Gordon Solfjeld, skrev for ett år sia i «Bygningsarbeideren»: «Dagens virkelighet er at entreprenørene har færre egne ansatte og satser heller på å sette ut jobbene til underentreprenører eller innleie. Dette betyr at de fleste byggeoppdrag utføres av bedrifter uten tariffavtale, få organiserte, mye ufaglærte med lavere lønn, lavere produktivitet og ingen fagopplæring».
Rekrutteringen til byggebransjen er naturlig nok i fritt fall: Søkningen til VG1 bygg og anleggsteknikk sank med 40 prosent fra 2007 til 2014. Gjennomsnittsalderen til norske bygningsarbeidere er nå 57 år. (Friberg/Haakestad)
En fersk forskningsrapport konkluderer med at arbeidsinnvandringen også i en del andre bransjer fortrenger norske fagarbeidere, svekker lønnsveksten og øker lønnsforskjellene. (Se Klassekampen 7.11.2015) De som har hatt størst problem med å finne seg en trygg tilknytning til det norske arbeidslivet blir utkonkurrert av arbeidsinnvandrere som godtar å jobbe for lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår.
Ifølge seniorforsker Line Eldring i FAFO er det et spørsmål om den såkalte «norske modellen» for arbeidslivet med «koordinert lønnsdannelse, universelle velferdsordninger og et organisert arbeidsliv bygd på samspillet mellom lov- og avtaleregulering … tåler de åpne grensene mot et stadig voksende europeisk arbeidsmarked». («FriFagbevegelse» 21.10.2015)
Et forskningssamarbeid i fem nordiske land (Nordmod-prosjektet) sendte i fjor høst et kraftig varsko til dem som har trodd at nordiske samfunn lett kan ta vare på særtrekk som små forskjeller, arbeid til nesten alle og et oversiktlig og solidarisk organisert arbeidsliv.
Normod-forskerne la vekt på
- At økt arbeidsmigrasjon og lavlønnskonkurranse har forsterka tendenser til å omgå avtalesystemet og til å uthule det lokale partssamarbeidet i en del bransjer.
- At rettsliggjøring og konflikter med EU-retten erstatter innsats for å finne fram til gode kompromisser mellom partene i arbeidslivet.
- At myndighetene ved flere høve har gjennomført tiltak som svekker vitsen med samarbeid og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
En rapport fra 2013 (The Shadow Economy in Europe) anslår den svarte økonomien i Norge til rundt 420 milliarder i året eller 14 prosent av hele samfunnsøkonomien vår. Innen hotell, restaurant og servering var andelen anslått til 19 prosent, i handelsnæringen 20 prosent og i bygg og anlegg hele 31 prosent.
Kripos la i fjor fram en rapport i samarbeid med en rekke andre offentlige kontrolletater som viste at arbeidslivskriminalitet er en stor og stigende utfordring. Der sies det blant annet:
- «I visse bransjer er det nå vanskelig for aktører som ønsker å drive lovlig, å konkurrere på pris.»
- «Når virksomheter vinner anbud basert på ulovlige lønns- og arbeidsvilkår, skader dette konkurranseevnen til lovlydige virksomheter. … Konsekvensen er at lovlydige virksomheter presses ut av markedet.»
- Fortsatt stor etterspørsel etter billig arbeidskraft vil mest sannsynlig bidra til at arbeidsmarkedskriminaliteten øker i omfang.»
- Oslo politidistrikt «har mistanke om hvitvasking i hundremillionersklassen ved bruk av fiktive virksomheter for skatte- og avgiftsunndragelser (i malerbransjen). Det er politiets inntrykk at det utførende leddet i malerbransjen i Oslo i økende grad domineres av albanske malerfirmaer. … Et særtrekk ved dette miljøet er også forbindelser til narkotika- og vinningskriminalitet og andre alvorlige straffbare forhold».
Det er ingen tvil om at utviklingen er ute av kontroll – og at kriminelle aktører har et betydelig fotfeste i deler av norsk arbeidsliv.
Den akutte strømmen av flyktninger vil dramatisere situasjonen i arbeidslivet vårt ytterligere. For at de skal integreres på en god måte i det norske samfunnet, er det viktig at de kommer i jobb raskest mulig. Men samtidig må de innpasses i arbeidslivet slik at de ikke forsterker den nedbrytinga av lønns- og arbeidslivsstandarder som den ordinære arbeidsinnvandringen alt har bidratt til. Skal norsk arbeidsliv tåle enda større påkjenninger, vil det i tillegg kreve langt sterkere og mer treffsikre tiltak mot alle former for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Regjeringen la i januar 2015 fram en «strategi mot arbeidslivskriminalitet». Der erkjennes det: «Det er bred enighet mellom aktører som Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og partene om at utfordringene med kriminalitet i arbeidslivet er økende.»
Beskrivelsen av utfordringene og formuleringene av målsettingene med strategien er grei nok. Men tiltakslista er med et par unntak (færre ledd i kontraktskjeden og krav om lærlinger ved arbeidsoppdrag for det offentlige) såpass svevende at det er umulig å se hva som kommer til å bli gjort og hva det kan bety i praksis.
Artikkelen er tidligere trykt i Klassekampen 14 november 2015
Den er gjengitt med godkjennelse fra forfatteren og Klassekampen
Viktigste kilder:
- Jon Horgen Friberg og Hedda Haakestad: «Arbeidsmigrasjon, makt og styringsideologier. Norsk byggenæring i en brytningstid.» Søkelys på arbeidslivet, nr. 3/2015
- «Arbeidsmarkedskriminalitet i Norge», Rapport utarbeidet av arbeidsgruppe med deltakere fra Kripos, Politiets utlendingsenhet, Økokrim, Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet, Mattilsynet, Toll- og avgiftsetaten og Kriminalomsorgsdirektoratet, 2014