Forskningsetikkloven ble vedtatt i i 2006 etter at Sudbøsaken satte fart i arbeidet mot forskningsjuks. Granskningsutvalget har vært i virksomhet fra og med 2008, og har behandlet 70-80 saker. Av disse har bare seks saker endt med en uttalelse fra utvalget. De resterende har blitt avvist eller returnert til lokalt nivå. Tre av de seks sakene endte med frifinnelse, to endte med kritikk mens bare én enkelt sak endte med med konklusjon om "vitenskapelig uredelighet".
Uttalelsen i denne ene saken ble innklagd til Kunnskapsdepartementet, der klageren fikk medhold. I sum har altså ingen saker endt med konklusjon om vitenskapelig uredelighet i løpet av ni år.
På lokalt nivå skal det ha blitt gitt "dom" for vitenskapelig uredelighet i 10 saker i samme periode.
Kristian Gundersen , medlem av styret ved Universitetet i Oslo, mener at det er helt andre forhold som utløser brudd på forskningsetisk praksis, eller anklager om dette:
— I dag er [institusjonene] dessverre på en helt annen måte enn tidligere opptatt av å jage etter finansiering og prestisje snarere enn etter sannhet og det er når slike mekanismer får fritt spillerom slike saker kan gå så langt, sier Gundersen til Khrono.
Han mener forskere på avveie ville vært stoppet lenge før katastrofen var et faktum hvis ledelsen på institusjonene hadde arbeidet etter gode gamle akademiske prinsipper.