Gjennom ulike teoretiske og empiriske eksempler tar boken til orde for en utvidet forskning på forskningskommunikasjon i Norge, som tar for seg et større spenn av kommunikasjonsformer, aktører og kanaler, og som ser forskningskommunikasjon i sammenheng med hvordan den innvirker på – og påvirkes av – den bredere relasjonen mellom forskning og samfunn. På denne måten ønsker forfatterne å bidra både til den bredere diskusjonen om forskningskommunikasjon i Norge, og til kunnskapsgrunnlaget i dette fremvoksende forskningsfeltet.