Etter 2003 er bare tre dommer felt i norsk rett for korrupsjon i utlandet. Transparency International har gått gjennom alle korrupsjonssakene som er ført for norsk rett siden dette lovverket ble endret i 2003, og Aftenposten har gått gjennom sakene, med magert resultat for norsk korrupsjon i utlandet.
Leder i Transparency Norge, Guro Slettemark (bildet), viser til at Norge alltid kommer godt ut på den internasjonal indeksen over korrupsjon, men at denne indeksen bare måler oppfatningen blant nordmenn om hvor mye offentlige tjenestemenn lar seg bestikke.
– De internasjonale sakene som har kommet opp i det siste, viser at vi kanskje oppfører oss på en annen måte i andre land, og eksporterer korrupsjonen, sier Guro Slettemark til Aftenposten.
Den siste tida har det kommet opp saker der store beløp fra norske bedrifter mistenkes for å være bestikkelser til utenlandske nøkkelpersoner. Kongsberggruppen ble for et år siden siktet for grov korrupsjon i Romania. Telenors datterbedrift Vimpelcom er under etterforskning i Nederland for overføring av store beløp til diktatordatteren Gulnara Karimova i Usbekistan. Og i disse dager går rettssaken mot fire Yara-topper for grov korrupsjon i Libya og India. Selskapet har her allerede vedgått skyld ved å akseptere en foretaksbot på nesten 300 millioner kroner.
Aftenposten viser til data fra en korrupsjonsrapport fra OECD, der tallene blant mye annet viser at toppsjefene i mer enn halvparten av sakene er direkte involvert i eller vet om korrupsjonen.