Aftenposten skriver at rapporten ikke inneholder noen sterk kritikk av beslutningsprosessen, og har rosende omtale av den militære gjennomføringen av oppdraget. Utvalget konkluderer med at det var riktig å delta ut fra den kunnskapen man satt på. Samtidig pekes det på at den norske kunnskapen om Libya var "svært begrenset" på det aktuelle tidspunktet.
Norske bombefly slapp 588 bomber i løpet av krigen – ‘Et omfang som savner sidestykke i norsk historie’, heter det i rapporten. Men utvalget mener krigsdeltakelsen var hjemlet i folkeretten.
Rapporten mener ansvaret for oppfølging av intervensjonen i ettertid ble pulverisert’: – Et særlig utfordrende aspekt ved Libya-konflikten var pulverisering av eierskap og ansvar for konsekvensene av intervensjonen, som enten helt eller delvis, førte til Gadaffi-regimets fall.
Rapporten peker dessuten på mangler i Grunnloven: – Grunnloven bør gi klarere uttrykk for gjeldende rett når det gjelder hvilke internasjonale operasjoner norske styrker kan brukes til, og når og hvordan Stortinget skal involveres.
Tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) som har lede utvalget, vil ikke ta stilling til om oppdraget var riktig eller gal: – Om det var smart av regjeringen å ta denne beslutningen eller ikke smart, var ikke en del av mandatet, sier han til Aftenposten.
To av ministrene fra den rødgrønne regjeringen 2011 oppsummerer avgjørelsen de var med på som feil, sett i ettertid. Senterpartiets Liv Signe Navarsete mener avgjørelsen ble tatt alt for hastig, og SVs Audun Lysbakken er enig i det. Til Klassekampen sier han også: – Vi ikke kan stole på Nato. Nato er et redskap for stormaktene.
Jonas Gahr Støre (AP) mener fortsatt det var riktig å delta.