Fattige nepalesere i et slumområde i Kathmandu er ikke passive mottakere av uhjelp, slik uhjelpere gjerne forventer. I møtet med uhjelpsindustrien viser slumboerne seg som kreative forhandlere. I et langtidsperspektiv kan de få til utvikling på andre måter enn noen hadde forutsett i selve hjelpeprosjektet. Dette kommer fram i doktoravhandlingen som Reidun Helen Faye har skrevet ved Universitetet i Bergen under tittelen Navigating Development. An ethnographic study of development aid, education and social change among urban squatters in Nepal.
Utdanning er det viktigste middelet for å avansere sosialt i Kathmandu. I slummen som Faye studerte forhandlet innbyggerne seg fram til etablering av en skole inne i slummen. Sikkerheten for barna ble seinere det avgjørende argumentet for å etablere strøm- og vannforsyning til skolen.
Faye utfordrer den etablerte forestillingen om at utviklingshjelp nødvendigvis skaper passivitet og avhengighet på lang sikt.
Avhandlingen forsvares på disputas fredag 24. november 2017, 10.30. Ulrikke Pihls hus, Professor Keysersgate 1.