– De som har skrevet og utviklet forslaget sitter for langt fra forskerens virkelighet. Slik kommenterer Bjørn Hvinden regjeringens forslag til ny forskningsetikklov. Hvinden er leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og instituttdirektør for NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.
– De forstår ikke hvilke problmestillinger forskere faktisk blir stilt overfor, fortsetter han.
De forskningsetiske komiteene slaktet det første utkastet som kom fra regjeringen, men etter mange samtaler over flere år har heller ikke etikernes forslag nådd gjennom i det endelige forslaget. – Det viker nesten som vi har talt for døve ører, sier Hvinden til Khrono.
— Regjeringen sier i praksis at alle forskningsetiske utfordringer er et spørsmål om uredelighet, men det er det jo ikke. Uredelighet handler om at noen jukser eller prøver å føre noen bak lyset bevisst. Direkte juks og forsøk på å føre folk bak lyset er svært alvorlige saker, men det er bare en liten andel av alle de saker vi behandler i dag. De fleste sakene handler om utfordringer, dilemmaer og vanskelige avveininger forskere må gjøre. Noen ganger trår man feil i slike avveininger, men det betyr ikke at man er uredelig. Det kan handle om saker der man har kommet for nærme enkeltindivider, undervurdert konsekvensene av en eksponering av mennesker man har hatt med i forskningsmaterialet, sier Hvinden.