I fjor gjorde Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) en beregning av hva utvalgte deler av dette frafallet koster. De kom frem til at bare frafallet på ingeniør- og lærerutdanningen koster samfunnet minst 224 millioner kroner.
- Og lærer- og ingeniørstudentene utgjør bare en veldig liten del av det totale antallet studenter. Det finnes ikke tall på hvor mye frafallet koster totalt. Det har lenge vært et problem at vi ikke har gode nok statistikker på dette, men Database for høyere utdanning jobber intenst med det, sier direktør for NOKUT Terje Mørland. Fra nå av registreres den enkelte students flyt gjennom systemet. Det vil gjøre det mulig å lage statistikk som skiller mellom de som slutter å studere og de som bare har byttet studium.
En fersk studie fra NIFU bekrefter det samme som SSB-forskerne har funnet ut: At frafallet ikke er blitt mindre etter innføringen av Kvalitetsreformen.
- Vi har sammenlignet tallene før og etter reformen, og de viser at det ikke er noen endring. Dropouten er i mine undersøkelser 30 prosent. Det er færre som bytter studiested etter reformen, men det er veldig stor stabilitet i andelen som slutter helt å studere, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen. Hun mener studiestedene kan bli flinkere til å se på frafall.
- Bevisstheten til frafall er relativt ny, så studiestedene kan fortsatt bli flinkere til å gjøre noe med dette, sier hun.
- Uavhengig av disse rapportene så stemmer det at mange studenter hopper av, det viser tilstandsrapporten til Kunnskapsdepartementet. Det er store variasjoner mellom studiestedene, men det er mye å ta fatt i. Målet er helt klart at flere studenter skal gjennomføre, sier Tora Aasland (SV), forsknings- og høyere utdanningsminister.
Lenke: //www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-hopper-av-studiene-6684262.html
Kjelde: Aftenposten