Fire topp-direktører i Yara på tiltalebenken for grov korrupsjon

Tidligere administrerende direktør i Yara, Thorleif Enger, står i disse dager tiltalt for grov korrupsjon. Han er på tiltalebenken sammen med tre tidligere konserndirektører, anklaget for den mest alvorlige formen for økonomisk kriminalitet, med en strafferamme på ti års fengsel.

Ingen av de tiltalte erkjenner straffeskyld, men Yara har tidligere godtatt et forelegg på 295 millioner kroner for grov korrupsjon i Libya og India. Dagens rettssak dreier seg om de fire topplederne kan holdes personlig ansvarlig for korrupsjonen. Det hører med til saken at det var Yara selv som i 2011 meldte fra til Økokrim om en mulig korrupsjonssak i Libya.

Tiltalen går ut på at Yara-toppene har betalt millionbeløp i bestikkelser til sønn av Libyas oljeminister i 2007, i samme periode som Yara lå i forhandlinger med det libyske statsoljeselskapet om et samarbeid om å produsere gjødsel i landet. Beløpet skal ha blitt pakket inn som overbetaling av et ammoniakk-kjøp via samarbeidspartnere i Sveits og et eget datterselskap.

Alle unntatt én av konserndirektørene er tiltalt for et lignende forhold i India, der sønn av en finansrådgiver i det indiske kjemikalie- og gjødseldepartementet skal ha mottatt en million dollar til en konto i skatteparadiset De britiske Jomfruøyene.

Thorleif Enger hadde stor suksess med å bygge opp Yara. Han tok over som sjef i Hydros gjødselsdivisjon i 1999, da denne nærmest ble regnet for verdiløs. Etter drøyt ti år og registrering på børs, var Yara mer verdt enn Hydro. Enger har samtidig vært svært klar over sin egen markedsverdi, og ble i en periode omtalt som "opsjonskongen". I løpet av fire år fikk han utbetalt 60 millioner kroner i lønn, opsjoner og andre ytelser fra Yara. Enger forlot roret i Yara i 2008.

Ifølge et fransk opptak fra avlytting av medtiltalte Kendrick Wallace's mobiltelefon, eksisterte det en forståelse mellom Enger og konserndirektørene under han, om at Enger var klar over hva som skjedde, men at han ikke spurte og heller ikke ville vite mer enn høyst nødvendig om avtalene om tvilsomme utbetalinger.

Les mer i Aftenposten og E24