Innen EU skal universitetene vurderes etter deres resultater. Resultatene vil avhenge av evnen til å konkurrere om midler. Et hovedproblem med de nordiske universitetene er deres egalitære struktur, ifølge EUs kunnskapspolitikere. For å få omstillingene i gang må en akseptere spissing, hierarki og konkurranse, det vil si etableringen av et kvasimarked for kunnskapstjenester, og et pseudomarked for forskere som fremmer spissing og elitisme, det vil si konkurranseånden blant akademikere.
Utenfor EØS vil utdannings- og forskningsinstitusjoner kunne gi kunnskapen en annen rolle i samfunnsutviklingen, både lokalt og globalt, ikke minst i allianse med de kritiske kreftene innen EU. Et utdannings- og forskningssystem kan forankres i globale ideer om solidaritet, rettferdighet og demokrati. Det vil kunne by på et alternativ til EUs ensidige fokus på innovasjonsøkonomien, som former kunnskapsinstitusjonene til sine formål, mener Halvorsen.
Lenke: //nyheter.uib.no/?modus=vis_kronikk&id=50046
Kjelde: På Høyden/Bergens Tidende