Forskere og fagfolk frykter at elevenes psykiske helse får lide under økt prestasjonspress i skolen Av Jo Røed Skårderud. Trykt i Klassekampen 26.8.2017
LØFT: Dårlige resultater på de interna- sjonale Pisa-testene banet vei for tes- ting og resultatstyring i skolen. Elevene er blitt mer stresset og ulykkelige enn før, men gjør det ikke bedre på Pisa.
– Det som først og fremst bekymrer meg, er at karakterfokuset og stressnivået til ungdommene har endret seg og blitt verre, sier Ingunn Sollie, lærer ved Rosenborg ungdomsskole i Trondheim.
Hun begynte som lærer i 2000, samme år som Pisasjokket slo ned i norsk skole, og har fulgt endringene i skolen på nært hold. Den første publiseringen av de internasjonale Pisa-testene, som måler skoleprestasjoner mellom land, kom i 2000. Resultatene viste at Norge, heller enn å være best i verden slik vi antok, var midt på treet.
«Pisa-sjokket» fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk skole, og førte til et knallhardt oppgjør med en skole mange hevdet ikke brydde seg om resultater.
I 2006 samlet statsråd Kristin Clemet (H) tverrpolitisk støtte til Kunnskapsløftet. Reformen skulle sikre at elevene lærte mer gjennom målstyring, tydelige læringsmål, resultatorientering og jevnlig testing. Resultatene har uteblitt, i hvert fall hvis man skal tro Pisa-resultatene.
Pisa-undersøkelsene:
- Programmet for International Student Assessment (Pisa) er et forskningsprosjekt i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
- Pisa-prøvene tester et representativt utvalg av 15-åringer i 72 land, i ferdigheter innen lesing, matte og naturfag.
- Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år og startet i 2000.
- Tall fra Pisa og Ungdata- undersøkelsen viser at stadig flere elever sliter med å takle hverdagen i norsk skole.
Fortsatt krisenivå
Pisa tester et representativt utvalg av 15-åringer i 72 land i ferdigheter i lesing, matte og naturfag. Prøvene har blitt gjennomført hvert tredje år siden 2000. Det utløste stor jubel både blant medier og politikere da Norge hadde en liten, men merkbar, økning på alle tre fagområder sammenlignet med 2012.
Det mange ikke fikk med seg var at elevenes prestasjoner i jubelåret 2015 ligger på samme nivå som i kriseåret 2000.
Norske Pisa-forskere fant ingen grunn til å juble, og konkluderte med at «det er mest rimelig å tolke de norske resultatene i alle de tre fagområdene som svært stabile over tid».
– Resultatene er akkurat på samme nivå som da man erklærte krisetilstander i skolen. Det er på tross av at elevene som tar testen nå har gått et år mer på skolen enn det første kullet, og at dobbelt så mange svake elever blir fritatt fra å ta Pisa-testene, sier Svein Sjøberg, professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er kritisk til målstyringen i Kunnskapsløftet, og frykter at elevene betaler en høy pris for reformene i kjølvannet av Pisa-sjokket.
Ulykkelige og stressa
Undersøkelser gjort i forbindelse med Pisa, viser at selv om resultatene står på stedet hvil har det skjedd store endringer på andre områder i skolen. Siden 2003 er antallet elever som føler seg utestengt, ensomme eller mistilpasset, nær doblet seg og gjelder nå rundt 15 prosent av elevene. Ungdataundersøkelsene, som ble publisert i forrige uke, bekrefter at flere unge sliter med skolehverdagen. 69 prosent av jenter i videregående skole oppgir at de ofte, eller svært ofte er stresset over skolearbeidet. 28 prosent av jenter i videregående, og 20 prosent av jentene i ungdomsskolen, klassifiseres til å et høyt nivå av depressive symptomer, det høyeste nivået som er målt.
Som Klassekampen skrev tirsdag har bruken av antidepressiva og sovemidler mer enn doblet seg blant ungdom av begge kjønn i alderen 15–19, siden 2006. Flere forskere mener prestasjonsjag i skolen er en medvirkende årsak.
– Det trengs mer forskning, men jeg tror skolen i mye større grad enn før fokuserer eksplisitt på resultater fra et tidlig tidspunkt. Det er naturlig å tro at det bidrar til prestasjonspress og skolestress, sier Anders Bakken, forsker ved Nova og ansvarlig for Ungdataundersøkelsen. Han er bekymret for situasjonen.
Læreren Ingunn Sollie forteller at stadig flere elever sliter med hodepine og symptomer på stress.
– Sammenlignet med da jeg begynte, er det flere elever som trenger hjelp for å takle stress, sier Sollie, som tror presset kommer både fra elevene selv, og fra foreldregruppa, media og politikerne.
– Karakterene er brutale og viser jo kun en liten del av hvem elevene er. Det glemmes lett. Jeg skulle ønske jeg kunne gitt elevene en karakter i for eksempel arbeidsmoral og innsats også, sier Sollie.
– Jeg er redd for at vi har fått en for konkurransedrevet skole. Vi trenger en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.
Han mener tallene som viser at stadig flere elever melder om psykiske problemer er et varsko til politikerne og alle som jobber i skolen.
– Det er ikke sånn at skolen har skyld i alt stresset en elev opplever, men jeg frykter at en overdreven testkultur og tro på at konkurranse fremmer kvalitet, legger et for stort press på mange unge, sier Handal.
Han oppfordrer lærere til å gjøre en kritisk vurdering av testkulturen ved sine egne skoler.
– Vi har en etisk forpliktelse til å verne elevene mot uvettig testing og kartlegging. Det betyr ikke at vi sier nei til å bruke testing og kartlegging som verktøy, men vi må ta innover oss at det kan ha uheldige konsekvenser hvis elevene hele tida blir utsatt for måling, sier Handal.
Han trekker fram sammenligningen av resultatene mellom ulike skoler som et eksempel på usunn konkurranse i skolesystemet.
– De siste to tiårene har det vært stort fokus på å ha en skole som er tilpasset behovet til arbeidslivet. Jeg mener vi nå må ha mer fokus på å ha en skole som er best mulig for elevene, sier Handal.