Hovedverneombudene ved alle de ti universitetene i landet sendte 24. oktober en bekymringsmelding til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Bekymringen gjalt de ansattes reelle medvirkning på utforming av arbeidsplassene, og knytter seg spesielt til den statlige arealnormen. KMD sendte brevet fra verneombudene videre til Kunnskapsdepartementet (KD), som igjen sendte brevet videre til de ti universitetene.
Er problemet arealnorm, økonomi eller gamle bygg?
De ti verneombudene er bekymret over at man på departementsnivå ikke lytter tilstrekkelig til signalene fra universiteter og ansatte om hvilke behov de anser for nødvendige for å etablere gode lokaler som støtter aktivitetene deres.
Kunnskapsdepartementet henviser til at det er institusjonene som har ansvar for medvirkning. Universitetsavisa har spurt ledere ved mange av de aktuelle universitetene om deres mening. Det gjennomgående svaret er at de er enige med verneombudene om at de har en "god dialog". Det blir også sagt at arealnormen ikke er den viktigste hindringen for å oppnå gode lokaler for de ansatte, men at økonomi og gamle bygg er vel så viktige hindringer.
– Vi ser fremover at begrenset økonomisk bæreevne er en like viktig årsak til begrensninger i arealutvikling som myndighetenes arealnorm, sier direktør Ole Ringdal ved Universtietet i Stavanger.
- Vi opplever ikke at våre behov knyttet til møtearenaer, håndtering av konfidensialitet og spesifikke behov i fagmiljøer blir satt til side på grunn av arealnormen, sier rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge. – Utfordringene våre er i større grad å se hvordan bygningsmasse fra en annen tidsepoke kan tilpasses nye arbeidsformer og krav, fortsetter han.