De dyreste flyktningene

Av Emilie Ekeberg.
Trykt i Klassekampen 24. oktober 2015

Den virkelig kostbare flyktningstrømmen går ut av Norge – ikke inn i landet. Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network Norge frykter at vi går glipp av milliardinntekter ved at internasjonale selskaper flytter profitt til lavskattland som Irland, Bermuda og Luxembourg. Microsoft betalte i realiteten bare 0,33 prosent skatt i Norge i fjor.

Sigrid Klæboe Jacobsen sitter på et trangt enmannskontor oppe under taket på et digert kontorbygg, bare et steinkast fra Stortinget. For en del år siden forlot hun en godt betalt ingeniørjobb for å følge sitt kall her oppunder takbjelkene. Målet er like stort som ressursene er små: Et mer rettferdig skattesystem, å få bukt med skatteparadisene og å få globale storselskaper til å betale mer i skatt.

Jacobsen skuer på klokka. Hun er presset på tid. Snart skal hun springe bort til Stortinget for å bidra med Tax Justice Network Norge sine innspill til den nye skattereformen regjeringen har foreslått. Regjeringen vil redusere skatten for selskaper fra 27 til 22 prosent i løpet av de neste tre årene, for å få bukt med storselskapenes skatteflukt. Den er dessuten åpen for å vurdere ytterligere reduksjoner i lys av utviklingen internasjonalt. Skatteflukten har de siste årene kommet stadig høyere opp på dagsorden. Men til tross for politikernes uttalte ønske om å stoppe skatteflukten, viser skattelistene som ble offentliggjort for en drøy uke siden at de ikke har lyktes. Selskaper som åpenbart tjener store summer i Norge, betaler svært lite skatt. Coca-Cola betalte ikke skatt i Norge i fjor i det hele tatt. IT-giganter som Apple, Google, Microsoft og Facebook bidrar heller ikke i nevneverdig grad til fellesskapet. Men hvordan gjør de det, og hvor mye penger går vi egentlig glipp av som følge av denne skattetriksingen? Jacobsen henter en grå ringperm fra en hylle bak døra og blar seg fram til en faktura fra Microsoft – bare ett av mange mulige eksempler, som kan bidra til å kaste lys over fenomenet.

Regningen for et oppdatert Office-program på kontorets PC, er på norsk. Men faktureringsadressen er ikke i Norge. – Dette er et eksempel på at skattesystemet har feilet. Vi har feilet i å skattlegge denne typen selskaper, sier hun, mens pekefingeren fortsatt hviler på adressen: NCI Office (Bâtiment Laccolith) 20 rue Eugène Ruppert L-2543 Luxembourg Kontorbygget på rue Eugène Ruppert huser flere store selskaper innen finans og industri. Pricewaterhouse-Coopers og Blackstone Real Estate holder til her, så vel som Microsoft og andre IT-selskaper. Alle har «blitt forført av denne bygningens komfort», som det heter på hjemmesida til kontorbygget.
De har kanskje også blitt forført av en annen side ved det lille fyrstedømmet Luxembourg. Tidligere i år ble hemmelige skatteavtaler mellom myndighetene i Luxembourg og 350 globale storselskaper lekket, avtaler som sikrer selskapene en svært lav skatteprosent.

Holder tett om skatteflukten
Mellom 40 og 50 milliarder kroner, over de neste fem årene. Det er regjeringens anslag for hva den største flyktningkrisa siden andre verdenskrig vil koste den norske stat. Anslaget er basert på at opp mot 50.000 mennesker får innvilget asyl i Norge. Regjeringen vurderer samtidig, i et forsøk på å holde kostnadene nede, å senke standarden for bosetting av flyktninger i Norge, blant annet ved å innkvartere dem i telt. Men hva koster Microsoft og andre storselskapers skattetriksing oss? Prislappen på flyktningstrømmen som går motsatt vei. De som flykter med pengene sine ut av Norge, er på grunn av selskapenes hemmelighold vanskelig å anslå. Men man kan prøve. Selv om man ikke kan forvente særlig mye hjelp. Microsoft vil for eksempel ikke bidra. De takker høflig nei til å få besøk i sine lokaler på Lysaker utenfor Oslo, der de ifølge Brønnøysundregistrene har 314 ansatte. De vil rett og slett ikke stille til intervju om egen skatteplanlegging. Microsoft Norges kommunikasjonssjef Vibeke Hansen sender derimot en e-post med det hun kaller en uttalelse: «Som en global virksomhet følger Microsoft alle lover og reguleringer og samarbeider med skattemyndighetene i de markedene vi opererer i.» Selskapet ønsker heller ikke å svare skriftlig på spørsmål om hvorfor faktureringsadressen for norske Microsoft-kunder er i Luxembourg, eller hvor mye Microsoft faktisk omsetter for i Norge. «Jeg har ingenting å legge til utover uttalelsene som allerede er gitt. Vårt offisielle regnskap er tilgjengelig i Brønnøysundregistrene», skriver kommunikasjonssjefen til oss.

Et nydelig regnestykke

For en drøy uke siden ble skattelistene for 2014 offentliggjort. De viser at Microsoft Norge AS betalte 34,5 millioner kroner i skatt i fjor. Det er atskillige millioner mer enn andre IT-giganter, som Apple og Google (se egen sak). Men det er fortsatt svært lite, gitt at flertallet av alle nordmenn bruker en PC med et Office-program. I dag kan multinasjonale selskaper som driver i Norge i praksis bestemme selv hvor inntektene skal bokføres og dermed hvor mye de skal skatte. Trikset er å flytte inntektene til lavskattland og utgiftene til høyskattland. – Så blir det et nydelig regnestykke, sier Jacobsen ironisk. Det nydelig regnestykket til Microsoft Norge er, slik Microsoft Norges kommunikasjonssjef har påpekt, tilgjengelig i Brønnøysundregistrene.

Årsregnskapet viser at salgsinntektene til Microsoft Norge i 2014 var på 656 millioner kroner. 489 millioner gikk til lønninger og drift av Microsoft Norge. Dermed blir det ikke mye igjen å skatte av. Av årsberetningen framgår det imidlertid at de oppgitte salgsinntektene til Microsoft Norge i realiteten bare utgjør en liten andel av det faktiske salget av Microsoft-produkter i Norge. Når norske kunder, som Sigrid Klæboe Jacobsen kjøper et PC-program, kjøper de det på papiret fra et selskap som heter Microsoft Ireland Operations Ltd. Salgsinntektene i Norge består utelukkende av en provisjon fra Irland.

Og det gjelder ikke bare i Norge. Salgsinntektene fra Microsoft-kunder i hele Europa, Midtøsten og Afrika bokføres i Irland. Og Irland vet å blidgjøre IT-giganter med milliardomsetninger. Selskapsskatten i øylandet er på bare 12,5 prosent – og i realiteten ofte langt lavere. Det er ikke bare Microsoft som benytter seg av dette. Også Apple, Facebook og Google nyter godt av langt lavere skattesatser. EU undersøker nå om Irland bryter subsidiereglene når landet tilbyr Apple to prosent selskapsskatt. Alternativet synes imidlertid ikke å være å kreve inn mer skatt: For under to uker siden foreslo Irlands finansminister å halvere selskapsskatten, til 6,25 prosent, for intellektuell eiendom, slik som Microsoftpatenter.

Irland er ikke alene om å lokke til seg storselskapene. Man kan i årsregnskapet til Microsoft også lese at Microsoft Luxembourg, som holder til i den forførende kontorbygningen på rue Eugène Ruppert, eier samtlige aksjer i Microsoft Norge. Og at Microsoft Norge overførte 393 millioner kroner dit i fjor, i utbytte.

Tapte milliarder
Susana Anggreani er student ved Norges Handelshøyskole. Rett før sommeren i år publiserte hun en masteroppgave hvor hun har anslått de reelle salgsinntektene til Microsoft i Norge de siste årene. Ved å sammenstille hvilken provisjon Microsofts norske partnere får på salg av ulike Microsoftprodukter, har hun kommet fram til et gjennomsnittlig provisjon på salg av Microsoft-produkter på seks prosent. Dersom salgsinntektene til Microsoft i 2014, slik de framkommer av årsregnskapet, bare utgjør seks prosent av de faktiske salgsinntektene i Norge, betyr det at de reelle salgsinntektene til Microsoft i Norge i 2014 var på 10,9 milliarder kroner. Da blir også resultatet et helt annet. Den skatten Microsoft betalte, 34,5 millioner kroner, gir da en reell skatteprosent for Microsoft i Norge i 2014 på 0,33 prosent. Det betyr at den norske stat har gått glipp av nesten 2,8 milliarder kroner i skatteinntekter i fjor. Eller 14 milliarder over de neste fem årene.

Et helt annet skattesystem
Sigrid Klæboe Jacobsen mener at vi må tenkte helt nytt om skattleggingen av selskaper dersom vi skal klare å skattlegge giganter som Microsoft, Google og Apple. – Hele skattesystemet vårt bygger på utdaterte prinsipper. Det stammer fra en tid hvor vi ikke hadde disse globale konsernene, og ingen kunne da forutse utviklingen. Derfor gir dagens skattesystem multinasjonale selskaper all verdens muligheter til å være ekstremt kreative. I vårt skattesystem ser vi Microsoft Norge som et isolert selskap, ikke som del av et stort konsern.

Mens regjeringen håper å forføre Microsoft til å bokføre mer av inntektene i Norge ved å senke selskapsskatten, etterlyser Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network helt andre virkemidler. – Regjeringen fokuserer for mye på en attraktiv skatteprosent som skal gjøre det mindre attraktivt å drive med skattetriksing. De prøver å konkurrere seg ut av problemet. Men de man konkurrerer mot, er skatteparadisene. Den kampen kan man aldri vinne, sier hun. Jacobsen er heller ikke særlig optimistisk på den internasjonale kampen mot skatteunngåelse, der OECDs medlemsland har gått sammen for å gjøre det vanskeligere for storselskapene å flytte overskuddet sitt til skatteparadisene. OECD presenterte 5. oktober resultatet av et flerårig arbeid for å bekjempe aggressiv skatteplanlegging. De la blant annet fram en standard for såkalt land-for-land-rapportering, slik at skattemyndigheter enklere skal få innsyn i de multinasjonale selskapenes inntekter i de enkelte landene.

– OECD bygger bare videre på internprisingsregelverket, altså reglene for hvordan selskapene skal prissette intern handel innad i konsernet. Det blir bare mer og mer komplisert, og oppfordrer til enda mer kreativitet fra selskapenes side, sier hun. Microsofts selskapsstruktur og skatteplanlegging er allerede så komplisert at amerikanske skattemyndigheter måtte hyre inn konsulenter utenfra for å skatteligne selskapets amerikanske virksomhet. Ligningen av selskapet kostet dem over to millioner dollar. Løsningen Jacobsen lanserer høres besnærende enkel ut. Hun mener det enkleste og mest korrekte ville være å skattlegge selskaper ut fra salgsinntekter, antall ansatte og fysiske eiendeler.

– Det er ting som ikke like enkelt kan flyttes ut. Salgsinntekter er en av de tingene det er vanskeligere å manipulere, sier hun.

– Bundet på hender og føtter
Skatteprofessor ved NHH og tidligere leder av Kapitalfluktutvalget, Guttorm Schjelderup, mener tanken er god – men urealistisk. – I teorien er forslagene veldig gode, men i praksis fungerer de ikke, sier han og forklarer: – Problemet med å bruke fordelingsnøkler som salgstall og antall ansatte som skattegrunnlag, er at alle land må bli enige om slike nøkler. Det krever et politisk samarbeid og en grad av politisk enighet som er veldig vanskelig å se for seg. I dag har landene veldig ulike interesser. Det er bare å se på EU, som tross alt er en ganske homogen gruppe av land. Land som Irland og Luxembourg er under etterforskning for ulovlig statsstøtte, fordi de gir enkelte utenlandske bedrifter store skattefordeler, sier Schjelderup. – Kan ikke Norge bare gjøre dette på egen hånd, si at vi skattlegger selskaper basert på salgsinntekter i Norge? – Det kan vi ikke gjøre, fordi vi har signert flere hundre skatteavtaler med flere hundre land. Vi er bundet på hender og føtter, sier han. Det er synd, mener skatteprofessoren, for skatteflukten er en trussel mot selve muligheten til å skattlegge kapital.

– Flernasjonale selskaper har datterselskap i land med ulike skatteregimer, og ved å spille på ulikheter i skatteregler mellom land, klarer de å planlegge seg til en skatteprosent som er vesentlig annerledes enn den som gjelder for nasjonale bedrifter. Det gir grunn til bekymring, fordi det vrir konkurransesituasjonen slik at de flernasjonale får en fordel. Det gjør at vi på lang sikt vil se endringer i eierstrukturen, altså at de flernasjonale selskapene utkonkurrerer de nasjonale, og vil ta over eierskapet. Og når vi vet at de betaler mindre skatt, vil skattebasen bli enda mindre på sikt, spår han. – Det vil underminere hele systemet for kapitalbeskatning, sier han. Med reelle skattesatser på under én prosent, er det langt igjen før regjeringens forslag om en lavere selskapsskatt blir konkurransedyktig. Spørsmålet er hvordan vi kan innrette et skattesystem i Norge som får en slutt på storselskapenes skatteflukt. Og det virkelig store spørsmålet er hvordan man skal tvinge skatteparadisene til å endre sin praksis, all den tid det er store penger å tjene på å tiltrekke seg gigantselskapenes overskudd.

En fjerdedel av flyktningkrisa
EU-kommisjonen gikk denne uka høyt på banen for å stoppe skatteparadisenes praksis. Kommisjonen mener at Luxembourgs og Nederlands skatteavtaler med Starbucks og Fiat er ulovlige. Luxembourg har imidlertid allerede varslet at de er uenige i beslutningen, og det er ikke underlig at de ønsker å beholde dagens system. For selv noen få prosent av de multinasjonales overskudd utgjør enorme summer for land som Irland, Luxembourg og Bermuda. Én ting er sikkert: Dette er en flyktningstrøm som vil koste oss dyrt – om vi ikke klarer å bremse den. Microsofts norske virksomhet vil etter våre anslag kunne gitt Norge skatteinntekter på 14 milliarder kroner de neste fem årene, med dagens skattesats. Dermed kunne skatteinntektene fra Microsoft alene finansiert en drøy fjerdedel av kostnaden ved å ta imot 50.000 flyktninger i Norge.

Gjengitt med tillatelse fra Klassekampen og forfatteren.