Etikk i praksis fra Akademika forlag inviterer til å sende inn bidrag til nr. 2/2014: «Etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksis
Etikk har i stadig større grad blitt en eksplisitt del av yrkesutdanningene. Mens yrkesetiske verdier tidligere ble ansett som noe som yrkesutøvere nærmest umerkelig ble sosialisert inn i gjennom utdanning og praksis, vokser etikk i dag frem som et eget fag i mange utdanninger.
Eksempelvis bestemte
NRØA (Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning, ett av fem nasjonale råd under Universitets- og høgskolerådet) nylig at norske bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon skal ha fem studiepoeng etikk i rammeplanen.
Samtidig formulerer stadig flere yrkesgrupper et sett med sentrale etiske verdier i egne retningslinjer som skal gjelde for yrkesgruppen. I 2012 fikk også norske lærere og førskoleansatte sine første felles etiske retningslinjer, da Utdanningsforbundet vedtok «Lærerprofesjonens etiske plattform». Formuleringen av yrkesetiske retningslinjer aktualiserer spørsmål knyttet til ulike yrkesgruppers legitimitet og selvstendighet, og omgivelsenes tillit til at disse gruppene forvalter sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Det bringer også opp spørsmålet om ivaretakelsen av yrkesgruppens samfunnsoppdrag i visse tilfeller kan komme i konflikt med samfunnets overordnede verdier, eller den såkalte allmennmoralen – for eksempel når journalister, ut fra prinsipper om åpenhet, formidler informasjon som mange mener burde holdes tilbake av hensyn til personvern eller ut fra andre menneskelige hensyn.
Hvor kommer presset om mer etikk i utdanningen og eksplisitt formulerte etiske retningslinjer fra, og hva er det godt for? Er fokuset på yrkesetikk utelukkende positivt, eller kan det også ha uønskede virkninger? Til dette nummeret av Etikk i praksis ønsker vi velkommen bidrag som diskuterer og problematiserer begrunnelser og mulige følger av «etikkbølgen» i yrkesutdanning og -praksis.
Send bidraget ditt til:
Alle artikler i Etikk i praksis er fagfellevurdert.
Frist: 10. juni 2014