[caption id="attachment_5155" align="alignleft" width="300"] lllustrasjonsfoto fra Mellomrom AS' artikkel "Free Seating - hva skal til?"[/caption]
Striden raser mellom arkitekter og byråkrater når innsiden av det nye regjeringskvartalet skal planlegges. Arkitektene lanserer kreative betegnelser som «free seating», «clean desk» og «aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept». Arkitektene mener det bør være underdekning av antall arbeidsplasser der de ansatte har fleksibel kontorplass. Byråkratene mener at arbeidet deres krever dyp konsentrasjon, og er tilnærmet enstemmig tilhengere av "cellekontorer".
Toalett som telefonboks Bjørn Halvorsen, leder for Norsk Tjenestemannslag NTL i sentralforvaltningen, forestiller seg arkitekt-løsningen omtrent slik: – Hvis folk ikke tør å ringe hverandre, fordi du vet at du forstyrrer folk rundt deg, og du bare hører hviskende stemmer i andre enden av lokalet, og folk løper ut for å finne seg toaletter og tomrom hvor de kan snakke, og da har de ikke tatt med seg pc-en og finner ikke frem til de nødvendige dokumentene …
Men interiørartiktekt i Mari Skogland i Mellomrom As ser Halvorsens reaksjon som forventet men kortvarig motstand: Hun mener at arkitektene, på grunn av sin erfaring, forstår noe som ikke brukerne forstår; at det vil skje forandringer i organisasjonen gjennom prosessen. – [...] den motstanden vi ser nå er i stor grad basert på frykt som kommer til å forsvinne når brukerne flytter inn, sier hun til Morgenbladet.
– Cellekontor er status – En må også huske at det å ha fast plass og kontor i slike miljøer er et statussymbol, sier Skogland til Morgenbladet. Det som fratas en, er ofte knyttet til emosjonelle verdier av arbeidet og ikke kun til arbeidsprosesser og konkrete behov. Men dette har medarbeiderne ofte vanskeligheter med å uttrykke. Det er lettere å si at jeg ikke kan konsentrere meg enn å si at jeg opplever at min status er krenket.