Norske lobbyister trekker mot Brussel etterhvert som stadig flere politiske prosesser lukkes for offentlig innsyn her i landet. Dette hevder Hans Inge Gloppen, Master i offentlig administrasjon, i en artikkel i Bergens Tidende. Da Venstre foreslo å opprette et register over lobbyister i Stortinget og departementene i 2014, var det bare 11 representanter som stemte for. Hele 104 stemte mot.
I Norge er det spesielt svingdør-problematikken mellom lobby og politikk som har vært oppe til offentlig debatt; Bjarne Håkon Hansen og Sylvi Listhaugs raske karriereskifter mellom politikk til lobbyvirksomhet har møtt kritikk.
Men nå ser norske organisasjoner og landsdeler at rammevilkårene stadig oftere settes i Brussel, og ikke i Oslo. 10.000 rettsakter vedtas i EU hvert år, og blir fortløpende øverført til norsk regler og forskrifter. Antallet norske lobbykontorer i Brussel øker stadig.
I motsetning til Stortinget står EU-parlamentet på for økt åpenhet i EU, noe som slår ut i paradoksale situasjoner som at de samme Statnett-dokumentene som blir unntatt offentlighet på Stortinget, blir pålagt offentliggjøring i Brussel.
Gloppen er blant dem som ser det demokratiske underskuddet i EØS-samarbeidet som en stor utfordring for Norge. Idag er det Utenriksdepartementet som ivaretar Norges forhold til EU, men ifølge Gloppen har ikke UD kompetanse eller ressurser til å jobbe politisk. UD er en diplomatisk etat. Dette er også en del av årsaken til at antallet norske lobbyister i Brussel stadig øker.
Les artikkelen "Politikk bak lukkede dører" i Bergens Tidende