| Bilde uten tilkytning til saken. Pixabay. |
Stadig flere i Storbritannia lever på 0-timerskontrakter, som betyr at de er fast ansatt, men bare får betalt når det er noe å gjøre. Opp mot en million arbeidere i Storbritannia arbeider på slike kontrakter. Dette går fram av boka Innleid og underbetalt av James Bloodworth. Den engelske journalisten driver med såkalt walraffing – han tar arbeid på dårlige arbeidsplasser uten å fortelle at han er journalist, og skriver bok om det etterpå. Metoden ble gjort kjent av den tyske journalisten Günther Walraff. Bloodworth har arbeidet som Uber-sjåfør, på lageret til Amazon, og sist som hjemmehjelp i privat firma på anbud.
Det ble mange sterke opplevelser, spesielt som hjemmehjelp. Det som gjorde mest inntrykk på Bloodworth i jobben som hjemmehjelp, var den minimale tida hjelperne hadde hjemme hos hver enkelt klient. Fra fem til 15 minutter var normalen. Det betydde ifølge journalisten at det ikke var tid til å snakke med klientene. Det skar ham ofte i hjertet å se blikket til de eldre da han måtte skynde seg videre etter noen få minutter.
Bloodworth mener at det høyst sannsynlig skjer langt flere feil under slikt tidspress. For eksempen kan klienter får dobbel dose medisin, dersom det ikke har blitt registrert at medisin allerede er gitt.
Arbeidstida var et kapittel for seg: fra kl 6.30 til kl 14. Deretter pause fram til neste skift fra kl 16 til 23. Samtidig var det svært usikkert hvilke dager eller uker han hadde arbeid. Noen kolleger hadde nattarbeid i tillegg til hjemmehjelp-jobben, fordi lønna på 70 kroner timen ikke strakk til for å forsørge familien.