De som har bruk for det, som i avisdesker, prosjektgrupper, arkitektkontor, kontrollrom som «Cape Canaveral» etc. vil ha "ubestridte fordeler med kontorlandskap", skriver to eksperter etter gjennomgang av all fagfellevurdert forskning om kontorlandskap og flekskontorer. Hovedkonklusjonen er likevel: – Kostnader ved dårligere arbeidsmiljø, nedsatt produktivitet, økt sykefravær og tap av høyt kvalifisert og motivert arbeidskraft kan langt overstige innsparte arealkostnader. Dette sier overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet til På Høyden.
Sammen med førsteamanuensis Knut Inge Fostervold har han presentert funnene etter gjennomgang av 26 fagfellevurderte studier i Spesialnummer 16/17 av Helserådet. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, bør ikke arbeide i åpne kontorlandskap, ifølge Bakke. Støy og irrelevant tale er blant de viktigste stressfaktorene, som kan slette korttidsminnet og ofte kan kreve et kvarters ny innsats for å finne tilbake til det punktet der en falt ut.
– Dette er høyt motiverte folk, som på grunn av forstyrrelser og støy opplever å ikke få gjort det de hadde tenkt å gjøre i løpet av en arbeidsdag. Da opplever de å miste kontrollen over arbeidssituasjonen. Tap av kontroll kan gjøre at nivået av stresshormonet kortisol stiger, noe som igjen kan føre til dårligere søvnkvalitet, høyt blodtrykk, og dårligere psykisk helse. Her er det altså folk som opplever å bli fratatt muligheten til å gjøre jobben sin. Det er et voldsomt overgrep. Det er ikke rart folk kommer i harnisk, sier Bakke i en kommentar til motstanden mot kontorlandskap på Høgskulen på Vestlandet.
Lønn og sosiale kostnader står gjerne for nitti prosent av utgiftene til en ansatt, mens kostnader til kontorplass ofte bare står for ti prosent. – Dokumentasjonen i studiene vi har gjennomgått viser at det å flytte til åpent landskap kan føre til et betydelig tap for virksomheten, sier Bakke.