Professor Peter Fjågesund ved Universitetet i Sørøst-Norge hevder i et innlegg på Khrono.no at den akademiske friheten er blitt systematisk underminert i en bevisst, villet prosess over lengre tid. – Egentlig har vi fått en ganske utrolig situasjon: høyere utdanning har to krystallklare primæraktivtiteter: undervisning og forskning. Alt det andre – styring, ledelse, administrasjon, IT, biblioteker, vaktmestre – er sekundæraktiviteter som har én eneste funksjon: å legge til rette for at undervisning og forskning har optimale arbeidsforhold. Denne primæraktiviteten er nå fratatt så godt som all medbestemmelse over sin egen virksomhet. I stedet har sekundæraktiviteten overtatt styringen, og den ansetter seg selv og sine egne ledere i nesten lukkede prosesser.
Han mener universitetsfusjonene til store institusjoner med mange campuser er skreddersydd for hierarkisk, udemokratisk ledelse: – [...] i økende grad vil tildeling av tid til forskning og valg av tema være avhengig av nettopp innpasningen i forhåndsdefinerte og forhåndsgodkjente rammer. Denne trenden har blitt langt tydeligere bare det siste året. Hva vil skje med en aparte forskningsidé, som ikke finner sin plass i vedtatte strategier, og som kanskje til og med utfordrer dem? Vil den ikke nesten per definisjon tas ved roten, på nederste nivå?