De siste fem åra har minst 59 ansatte i barnevernet tilbudt egne private barnevernstjenester samtidig som de har vært ansatt i barnevernet. VG har gjort en større gjennomgang av mulige dobbeltroller i barnevernet, etter avsløringene av at private barnevernstjenester er Norges mest lønnsomme bransje.
Undersøkelsen viser at 211 ansatte i barnevernet har eierinteresser eller sentrale roller i virksomheter som tilbyr private barnevernstjenester. Professor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener dette er en praksis der det raskt vil oppstå etiske og arbeidsrettslige problemer. Han mener derfor det bør innføres forbud mot at ansatte i barnevernet driver forretningsvirksomhet ‘på si’.
– Dette handler om barnevernstjenestens integritet. Selv om vi styrer unna de formelle inhabilitetsreglene vil vi kunne få situasjoner der de som jobber i barnevernstjenesten sitter og vurderer saker som kolleger har vært involvert i på privat basis. Da vil de kunne være tilbakeholdne med å treffe avgjørelser som går på tvers av det kolleger har gjort, fordi det går ut over de kollegiale forholdene, sier Bernt til VG.
Direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sier til VG at de ønsker et register over ansattes forretningsdrift, men at de har forstått departementet slik at dette ikke er mulig, da det ville være i strid med personvernregler. Direktoratet har i stedet arbeidet med klarere interne regler for slik virksomhet.
Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at departementet ønsker å rydde opp. – Vi har varslet Stortinget om at vi ønsker å etablere retningslinjer som kan brukes dersom en arbeidsgiver oppretter et slikt register, sier statssekretær Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Disse retningslinjene ble sendt på høring 1.desember i fjor.