Har formuleringen ‘vitenskapelig uredelig’ en annen betydning enn 'forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis'? Stadig flere i akademia mener at den nye forskningsetikkloven har et annet og mer uklart innhold enn den gamle loven.
På Det Norske Vitenskap-Akademis møte ‘Når er forskningen uredelig?’ var flere uenige med fagdirektør i Kunnskapsdepartementet Kari Bjørke, som mente at dagens lov bare bruker andre ord med samme innhold som tidligere.
Anette Birkeland, jurist og sekretariatsleder i Granskingsutvalget stilte spørsmålet slik:
— Før var vitenskapelig uredelighet handlinger som bryter mot sannhetsforpliktelsen. Nå er det endret til brudd på alle anerkjente forskningsetiske normer. Er du uredelig hvis du bryter formidlingsansvar? Hvis du ikke tar tilstrekkelig globale hensyn? Hvis du bryter med føre-var prinsippet?
Juss-professor Ole-Andreas Rognstad, som innledet på møtet i Vitenskaps-Akademiet, pekte på at forskningsetisk uredelighet er et forskningsetisk begrep, og at det fortsatt bør være forskningsetisk. Men når en trekker inn bruk av sanksjoner mot dette, blir det straks juss, og det er ifølge Rognstad allerede utenkelig at granskingsutvalgene ikke skal ledes av jurister.