Lærerne er ikke alene som fagpersoner i skolen. Høgskolelektor Peter Magnus , HiB har undersøkt arbeidsoppgaver og arbeidsforhold for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (BSV’ere) i grunnskolen. Relasjonene mellom lærerne og de nye yrkesgruppene er understudert til nå. Mens vi har kvalitativ kunnskap om enkeltsaker, har vi lite systematisk kvantitativ kunnskap om hva slags arbeidsforhold populasjonen av BSV’ere erfarer og hva slags arbeid de utfører ii grunnskolen, skriver han i sin rapport.
Rapporten presenterer sentrale data fra en spørreundersøkelse om arbeidsoppgaver og arbeidsforhold for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i grunnskolen. Magnus anslår at over 700 personer med slik yrkesbakgrunn har eller har nylig hatt sin arbeidsplass i grunnskolen.
Av gruppen på 733 mulige svargivere, var det 246 som responderte på spørreundersøkelsen.
Forskningsspørsmålet i undersøkelsen er: ”hva slags arbeidsoppgaver utfører BSV’erne i grunnskolen, - og hva slags arbeidsforhold erfarer de?”
Magnus gir flere grunner til å spørre: For det første fordi en avdekning av eventuelt lite relevante arbeidsoppgaver eller påpekning av dårlige arbeidsforhold, vil tilskynde til å gjøre noe med det.
For det andre; Stillingene utformes lokalt, på den enkelte skole. Under rektorenes ledelse forhandler profesjonene om fordeling av oppgaver og ansvar (Abbott 1988). Og i forhandlinger mellom den etablerte lovregulerte lærerprofesjonen og en eller to nyansatte BSV’ere har lærerne den sterkeste posisjonen. Og selv om enhver profesjon, i en forhandlingssituasjon sikkert har gode hensikter, har den også egeninteresser. Slike etableringsforhold fører til svært forskjellige arbeidsvilkår for BSV’erne på forskjellige skoler (FO 2008b:35).
For det tredje blir fordelingen av arbeidsoppgaver og ansvar påvirket av elevene, som med sine sammensatte behov etterspør helhetlige tjenester, som gjerne må leveres på tvers av profesjonens kompetanser. Det krever samarbeid. Aina Winsvold (2011) fant i sin undersøkelse at vellykket samordning mellom etater, av tjenester til barn og unge, krever fast struktur, tydelig ledelse, klare forventninger, klar rollefordeling, åpenhet, informasjonsutveksling, felles møtevirksomhet, gjensidig tillit, respekt og overvinnelse av statusbarrierer og ulike utgangspunkt. Flere av disse avgjørende betingelsene er ikke alltid på plass når BSV’ere begynner på skolen og intern samordning skal finne sted.
For det fjerde; Eide og Damsgaard (2012) henviser til undersøkelser som viser at både lærere og helse- og sosialarbeidere opplever stadig press, omorganiseringer og nedbemanninger. De erfarer et ”krysspress mellom profesjonelle idealer og kommunale begrensninger” (Lipsky 2004, Vike 2004 i Eide og Damsgaard 2012:74). Profesjonene reagerer på dette presset blant annet med å kategorisere sine brukere og standardisere og forenkle sin yrkesutøvelse. Det fører til forsvarsposisjoner, som igjen svekker forhandlings- og samarbeidsklima mellom profesjonene. Det er dermed flere grunner til å etterspørre resultatene av forhandlinger og samordninger mellom etablerte og nye profesjoner i skolen.
For det femte og siste; skolehverdagen på en hvilken som helst skole har nødvendigvis et visst preg av endring og hverdagsdramatikk, som også påvirker fordelingen av oppgaver og arbeidsforhold. ”Differentiation within professions leads inevitably to jurisdictional overlap between them ….the reciprocal assimilation necessary for effective functioning still undermines jurisdictional boundaries”(Abbott, 1988 :.67). Slike prosesser er ikke et sær-fenomen i grunnskolen. Det er snarere typiske trekk ved levende og dynamiske arbeidsplasser der flere profesjoner forhandler om jurisdiksjon på sentrale oppgaver, og der hver enkelt profesjon ser seg selv ”som unike, med en særegen kompetanse til å ta hånd om spesifikke samfunnsområder (…) og kontrollere både adgangen til arbeidsoppgavene og kvaliteten på tjenestene” (Terum, 2009 : 24).
Les hele rapporten (pdf)