For sterk lojalitet kan bidra til en uheldig profesjonskultur, ifølge stipendiat Birthe Eriksen ved Juridisk Fakultet ved Universitetet i Bergen. Organisasjoner med sterk lojalitet, som politiet og forsvaret, har spesielle utfordringer ved behandling av varslersaker, skriver hun i et innlegg i Bergensavisen. Men også sykehus og andre organisasjoner med sterke profesjonsmiljøer kan ha tilsvarende problemer.
Forskeren peker i artikkelen på at Monika-saken inneholder to ulike varsler-saker: den første gjelder "etterforskeren" som varslet om at henleggelsen av saken måtte være feil. Den andre gjelder de to juristene som varslet om behandlingen etterforskeren ble utsatt for.
Den første feilen en organisasjon gjerne gjør i behandling av varslersaker, er ifølge Eriksen å «omdefinere» varsler om kritikkverdige forhold til ytringer om faglig uenighet slik at varselet pulveriseres og varsleren ikke lenger er beskyttet som varsler. Den andre er at varslersaker «kamufleres» som personalsaker.
Birthe Eriksen skriver at politiet er en organisasjon med spesielle trekk som kan svekke evnen mer enn viljen til å håndtere kritikk. Det samme gjelder også andre organisasjoner preget av sterk lojalitet, for eksempel forsvaret, og organisasjoner med sterke profesjonskulturer som sykehus.
- Ledelse av organisasjoner med sterke lojalitetskulturer krever særlig bevissthet om risikoen ved utforming av rutiner for varsling og ved opplæring av ansatte. Det er også viktig at det eksisterer en klar alternativ varslingskanal der arbeidstaker ikke kan ventes å varsle i linje, skriver Eriksen. Hun håper at granskingen av Monikasaken kan føre til at vi lærer mer, slik at terskelen for å varsle kan senkes for oss andre dersom vi står overfor valget om å si ifra eller forholde oss tause.