Organisatorisk rytme og profesjonell tid

[caption id="attachment_2288" align="alignright" width="300"] Nygårdsparken i Bergen. Foto: Tom Skauge[/caption]

av: Tom Skauge

1. Tiden er inne for tidsstudier

Peter Fonda kastet klokken da han sammen med Dennis Hopper i filmen Easy Rider la på veg ut i ørkenen. Med Steppenwolfs Born to be Wild prøvde de to å ri ut av tiden. For de fleste av oss er en slik flukt fra tidens dominansstrukturer umulig.

Tid er en av livets og samfunnsorganiseringens viktigste faktorer. Tid er en essensiell grunndimensjon i vår tilværelse (Johansen, 2001:15/31, Crow, 2002:1, Hellström and Hellström, 2002: 411). Nye aspekter ved bruk av tid og oppfattelse av tid står sentralt i debatten om det moderne samfunn. Antony Giddens mener atskillelsen av tid og rom er avgjørende for å forstå modernitet (Giddens, 1997: 21-23, Giddens, 1993: 105-110). Mange mennesker kjenner at de er blitt fattige på tid. Leslie Perlow kaller fenomenet for tidshunger (Perlow, 1999). Arbeidstiden er under effektivitetspress, fritiden er invadert av arbeidets krav på fleksibilitet. De personlige og samfunnsmessige konsekvensene av den nye kapitalismens press mot arbeidstakerne er alvorlige. Enkelmennesker får sin karakter ødelagt (Sennett, 1998). Til tross for den fundamentale betydningen som tidsaksen har i våre liv, er tid og rytme undervurdert eller understudert i studier av mennesker, grupper og organisasjoner (George and Jones, 2000: 657).

Dette kapittelet er teoretisk orientert med mål om å gi innspill til et analyseskjema med dimensjoner som kan gi ny kunnskap om tid og rytme ved studier på kollektivt nivå. Målet er å foreslå begreper om tid som kan være relevant både for organisasjoner og for profesjoner. Organisasjonsbegrep i artikkelen åpner både for formell og uformelle strukturer. Mitt profesjonsbegrep er inspirert av Andrew Abbotts begrep om jurisdiksjon. En profesjons styrke er definert ved medlemmenes evne til å hevde egenkontroll og jurisdiksjon over et stykke arbeid (Abbott, 1988: 20/33). Dersom det er riktig at tid har vært understudert for organisasjoner er temaet sannsynligvis enda mindre studert for profesjoner.

Interessen for tid og tidskulturer kommer primært fra egen erfaring av levd liv. Tiden er vanskelig å beskytte i et moderne liv. De fleste mennesker i vår tid er, og har vært vevd inn i livsverdener med ulike logikker og rytmer for tid. Skillet mellom arbeid og fritid er under konstant press. Familie, venner, fritidsaktiviteter stiller ulike krav til påkobling og tidsregistrering.

På arbeidsplassen alene er en ansatt innrullert i en rekke tidsregimer med dagsrytmer, uke- og årsrytmer som dels er forberedt og forutsigbare og dels er umulige å forutsi.  Et utviklingstrekk i det moderne arbeidet som har gjort tidssosiologien særlig aktuell, er presset for grenseløsheten og fleksibiliteten i tid og rom (Kamp, 2008: 2, Kvande, 2007: 135 -, Kvande and Rasmussen, 2007).

Forskningsspørsmål i dette kapittelet er: Hvilke tidsbegrep kan være nyttig for å studere nye trekk ved organisasjoner og profesjon? Målet er å gi forslag til et analyseskjema for tidens infrastruktur som kan gi ny kunnskap i empiriske undersøkelser i et sammenlignende perspektiv.

Et grunnleggende skille går mellom klokketid, sosial tid og funksjonell tid. Klokketid er den globale konstruksjonen som vi alle kjenner. Behovet for et klokkeorganisert samfunn oppstod særlig etter at jernbanen ble bygget ut for å krysse kontinent, men var viktig alt fra middelalderen for å regulere bønnetiden (Eriksen, 2001: 58). Klokken er globaliseringens viktigste instrument for standardisering. Sosial tid forstår jeg som det tidsbegrep mennesker oppfatter som rimelig. Hvor lang tid trenger du på et stykke arbeid? Hvor mye forsinket er det akseptabelt å være? Blir punktlighet verdsatt høyt? Under dette begrepet er det rimelig å rubrisere kalenderens variasjon mellom arbeidsdager, fridager og høytidsdager. Sosial tid åpner for at tid er subjektivt konstruert og for ulike intersubjektive oppfatninger av tid. Det er argumentert for at sosial tid er antitesen til klokketid (Lee and Liebenau, 1999: 1039-1040). Andre viktige tidsbegrep er funksjonell tid er mitt begrep for den tid et stykke arbeid tar, en reise eller en oppgave tar. Naturlig tid viser til rytmene i naturen: Årstider, døgnrytmer med lys og mørke. To andre tidsbegrep som har vært mye brukt er biologisk tid (Lee and Liebenau, 1999: 1036) og arbeidstid (Lee and Liebenau, 1999: 1044, Perlow, 1999: 64-).

Last hele artikkelen Organisatorisk rytme og profesjonell tid som pdf

Artikkelen Organisatorisk rytme og profesjonell tid er publisert i boken "Professionernes sociologi og vidensgrundlag", Martin Blok Johansen og Søren Gytz Olesen (red.), VIAsystime