Neon-konferansen 2026, Bergen 2.-3. september, Sesjon nr 10:
PROFESJON OG ORGANISASJON – GAMLE DILEMMA, NYE LØSNINGER?
Forslagsstiller: Tom Skauge, Atle Nyhagen, Suzan Mbatudde Skjold, HVL, Profesjonsetisk nettverk (profesjon.no)
Profesjon og organisasjon er viktige kjennetegn ved det moderne samfunnet. Begge kan forstås som viktige redskap for å realisere modernismens hovedprosjekt; Fremskritt, utvikling og kunnskap. Forskningen på organisasjoner og profesjoner er hver for seg omfattende og med flere ulike forskningstradisjoner. Denne sesjonen tematiserer relasjoner mellom organisasjon og profesjon. Organisasjon og profesjon påvirker hverandre gjensidig.
Koblinger eller spenningsforhold mellom organisasjon og profesjon har vært omtalt i Aili mfl.: «In tension between Organization and Profession. Professions in Nordic Political Service» (Aili, Nilsson; et al. 2007). Viktige tema som ble løftet fram her var rolleusikkerhet, autoritetskonflikter, ledelsesutfordringer i organisasjoner med profesjonsarbeidere som viktige medlemmer og forholdet mellom funksjonærer og arbeidere. I tillegg tok boken opp identitet og dilemma knyttet til tid og effektivitet. Eirik Irgens har i sin bok «Profesjon og organisasjon» også tatt opp en rekke aspekt ved profesjonsutøvelse med ulike organisasjonsperspektiv (Irgens 2021).
Torstein Eckhoff foreslo allerede i sin artikkel fra 1967 «Vitenskap, profesjon og klienter» (Eckhoff 1967) en enkel analysemodell som viste universitetenes betydning som faglig autoritet for profesjonsutøvere. Der hentet profesjonene sine profesjonsoppskrifter og i Andrew Abbots klassiske bok «Systems of profesions» (Abbott 1988) utvikles denne ideen videre. Her foreslås å bruke begrepet inference» – som en vitenskapelig slutningslogikk i kunnskapsarbeidet mellom å stille diagnose og foreslå behandling. Harald Grimen sitt begrep om skjønnsutøvelse gir også god mening til rommet for faglige beslutninger i profesjonsutøvelse (Grimen 2009).
Abbott er sannsynligvis mest kjent for sin drøfting av grensedragninger – jurisdiksjon – mellom ulike profesjoner og mellom ulike yrkesutøvere. Han mente at det var arbeidsdelingsprosesser som forklarte hvordan noen yrkesgrupper får kontroll over arbeidsoppgaver, noe som kan skape konflikter og disputter. Han pekte på hvordan jurisdiksjoner skapes gjennom arbeidet og forankres så i organisasjonsstrukturer og formes av samspillet mellom profesjoner. De fleste større kunnskapsorganisasjoner har erfart slike spenninger.
Den profesjonen som sannsynligvis har tettest kobling mellom organisasjon og profesjon er offisersprofesjonen. Her er det tilsynelatende lite rom for faglig autonomi som ikke er godkjent og kontrollert av det militære byråkratiet. Imidlertid har mange militærorganisasjoner erfart at i strid kan strenge ordrelinjer bli svekket og krigs-/forsvarsplaner utdatert. Oppdragstaktikk har i Norge vært et svar på slike dilemma. Lokale militære ledere får ansvar, tillit og autoritet til å ta selvstendige vurderinger for handlingsalternativer.
Et begrep som er lite brukt i dag er profesjonsorientering. Knut Dahl Jacobsen viste med sin avhandling «Teknisk hjelp og politisk struktur» (Jacobsen 1978) hvordan agronomprofesjonen orienterte seg nedover mot sine klienter og i mindre grad oppover mot sine etater.
Henry Mintzberg er også mye brukt i undervisning av organisasjonsmodeller. Hans modell for Profesjonelt Byråkrati (Mintzberg 1979) gir et forslag til en organisasjonsmodell som gir autonomi og handlingsrom for høyt kvalifisert arbeidskraft. Universitet, høyskoler og forskingsorganisasjoner er eksempler på dette og bør ifølge Mintzberg ha særlig gode vilkår nettopp for kreativitet i organisasjonens operative kjerne, en organisasjon som kjennetegnes spesielt av desentraliserte strukturer, ifølge Mintzberg.
Profesjonelt arbeid skiller seg fra annet arbeid ved å være vanskeligere å kontrollere for ledelsen. Lennart G. Svensson drøfter relasjonen mellom profesjon og organisasjon i den klassiske norske profesjonsboka av Anders Molander og Lars Inge Terum (Molander and Terum 2008). Svensson (Svensson 2008) skiller mellom organisasjonstyper stater, foretak, ideelle og frivillige organisasjoner, familie og slekt. Han drøfter særlig profesjoners organisasjoner, menneskebehandlende organisasjoner og organisasjoner i møte med byråkrati. Han forsterker også Eckhoff sin interesse for klientkoblinger med å tematisere det økende kravet om brukerinnflytelse.
Kort sagt: Profesjonene er ikke døde (Skauge 2009). Det er heller ikke profesjonenes utfordringer i møte med organisasjoner i offentlig, privat og frivillig virksomhet.
Referanser:
Abbott, A. (1988). The System of Professions. An Essay on the Division of Expert Labour, The University of Chicago Press.
Aili, C., et al. (2007). In Tension between Organization and Profession: Professionals in Nordic Public Service. Lund, Nordic Academic Press.
Eckhoff, T. (1967). «Vitenskap, profesjon og klienter.» Nordisk Forum: s. 304-315.
Grimen, H. (2009). «Skjønn som resonneringsform.» Profesjonsledelse og kunnskapsorganisering. Microsoft Word – 02 Grimen.doc (profesjon.no)
Irgens, E. J. (2021). Profesjon og Organisasjon, Fagbokforlaget.
Jacobsen, K. D. (1978). Teknisk hjelp og politisk struktur. En studie av norsk landbruksforvaltning 1874-1899. Oslo, Universitetsforlaget.
Mintzberg, H. (1979). The Structuring of Organizations, Prentice-Hall.
Molander, A. and L. I. Terum (2008). Profesjonsstudier. Oslo, Universitetsforl.
Skauge, T. (2009). «Profesjonene var ikke døde. Bokanmeldelse i Fontene Forskning.» Fontene Forskning nr 1, 2009, pp 107-110 2(1): 3.
Svensson, L. G. (2008). Profesjon og organisasjon. Profesjonsstudier. A. M. o. L. I. Terum. Oslo, Universitetsforlaget. Del II Profesjonsbetingelser.