Forskere ved UiT Norges arktiske Universitet i Tromsø har fulgt opp nyutdannete lærere fra pilotversjonen av femårsstudiet som nå er innført på landsbasis. Flere av de ferske lærerne vurderer etter mindre enn to år i yrket å finne seg et annet levebrød, eller ta annen utdanning.
Forskerne har både fulgt opp de første master-lærerne som ble uteksaminert i 2015, og lærere uteksaminert de to neste åra. Rachel Jakhelln, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, sier at det er stor variasjon i hvordan de nye lærerne blir mottatt på sin første arbeidsplass. Mange skoleledere har fokus på å ta vare på den nye ressursen som de nye lærerne utgjør. Men det er også en del skoleledere som er mest opptatt av å få dekket skolenes behov. Da kan de ferske masterlærerne ende opp uten undervisning i det faget de er spesialister i, men derimot i flere fag der de ikke har særlig kompetanse.
Om ti år vil vi mangle 30.000 lærere i Norge dersom utdanningen fortsetter med dagens kapasitet. Spesielt er situasjonen ille i nord. – Vi har ikke råd til å miste en eneste lærer og skoleledelsen må lære mer og bedre om det å ta i mot nyutdannede lærere, slår Jakhelln fast overfor Khrono.
Det er ikke nytt at lærere har master – det har mange hatt også tidligere – men det nye nå er at lærerne har master som en integrert del av profesjonsutdanningen.
Jan Merok Paulsen ved rektorutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er enig i at dagens rektorer har et tungt ansvar på sine skuldrer, men sier samtidig at det ikke er nytt at det er tøft for ferske lærere å komme ut i skolen. Ifølge Paulsen har rektorutdanningen ved HiOA fokus på å sørge for at profesjonsfellesskapet blant de ansatte på en skole fungerer, blant annet ved at en har spesielt øye for situasjonen for nyansatte.