Skatteetaten investerar i forsking på skatterett

Det Juridiske fakultet, UiB, foto HMPinnsvinet via wikipedia, CC by-sa 3.0

Det Juridiske fakultet, UiB, foto HMPinnsvinet via wikipedia, CC by-sa 3.0

Skatteetaten satsar 16 millionar kroner på forsking på skatterett ved Universitetet i Bergen. Dei fleste framståande ekspertane på området har gått av med pensjon, og det står ikkje nokon kø av yngre phd-kandidatar klar til å ta over. For å berge fagområdet frå full uttynning, vel skatteetaten då å gå inn sjølv for å sikre vidare finansiering.

100 millioner til forskning på rettferdig omstilling til fornybart

Ytre Vikna vindpark. Foto: Kommunikasjonsavdelingen NTFK, lisens CC BY 2.0

Ytre Vikna vindpark. Foto: Kommunikasjonsavdelingen NTFK, lisens CC BY 2.0

Hvordan legge om til et fornybart energisystem på en rettferdig måte? Det er oppgaven Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS) har satt seg fore å skaffe kunnskap om. Senteret samler forskere fra NTNU, Sintef, Universitetet i Oslo, NHH og SNF fra Bergen, Institutt for energiteknikk (IFE), Høgskolen på Vestlandet og Vestlandsforskning i Sogndal. I tillegg omfatter NTRANS 30 brukerpartnere fra deler av næringsliv og forvaltning og ti internasjonale partnere fra ledende globale miljøer. Senteret har fått status som Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). Gjennom denne statusen vil det dele en bevilgning på 200 millioner kroner fra Forskningsrådet over 8 år med ett annet FME-senter.

Rettssak: 45 arbeidarar saksøkjer firma for diskriminering av organiserte

NNN logo

NNN logo

I går starta rettssaka der LO-forbundet Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeidarforbund (NNN) har saksøkt Sund Laksepakkeri for diskriminering av 45 arbeidarar. Forbundet krev oppreising av erstatning for at ingen av dei organiserte arbeidarane fekk jobb då Sund Laksepakkeri etter at Norse Production slo seg konkurs. Alle saksøkarane var tilsette i Norse Production fram til det gjekk konkurs, og Sund Laksepakkeri starta opp ny drift berre tre dagar etter konkursen.

NTL krev forhandlingar om kontorlandskap på nye Kronstad

Nybygg Kronstad. 3d-tekning frå Kruse Smith og L2 arkitekter as

Nybygg Kronstad. 3d-tekning frå Kruse Smith og L2 arkitekter as

NTL ved Høgskulen på Vestlandet krev forhandlingar om arealdisponering i det nye K2-bygget på Campus Kronstad. Det nye bygget er lansert som eit flaggskip for moderne undervisning. Men no ser det ut til at stort sett berre administrativt tilsette ønskjer seg til nybygget, medan ingen fagmiljø som driv undervisning og forsking, og som idag held til i K1-bygget, ønskjer seg til det nye bygget. Årsaka er truleg at i nybygget er Statsbygg si ramme på 23 kvadratmeter per ansatt lagt til grunn. Det vil føre til at dei fleste arbeidsplassane i bygget blir i landskap.

NOKUT gransker seg selv

NOKUT - logo

NOKUT – logo

9. mai la Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fram sin rapport om fagmiljø og utdanningskvalitet på et frokostmøte i Oslo.

— I lys av de endringer som har funnet sted så må vi i Nokut se til vårt eget regelverk og spørre om dette er godt nok tilpasset dagens og morgendagens utdanningslandskap, skriver rapportforfatterne i en kronikk i Khrono.

Kuttar fusjonsstøtte til offentlege høgskolar – gir til private

Berit Rokne, rektor ved HVL. Foto HVL

Berit Rokne, rektor ved HVL. Foto HVL

Regjeringa flyttar 15 millionar som var sette av til fusjonsstøtte for offentlege høgskolar og universitet. Pengane blir no delte mellom Unit – Direktoratet for fellestenester og IKT innan høgare utdanning – og private høgskolar. Unit får 6 millionar, medan private høgskolar får 9 millionar kroner.

– Investeringsnivået på sokkelen hindrer overgang til grønn forskning

Njord A. Foto Tom Jervis via Wikimedia. Lisens CC by2.0.jpg

Njord A. Foto Tom Jervis via Wikimedia. Lisens CC by2.0.jpg

— Når myndighetene gjør det de kan for å stimulere aktiviteten på norsk sokkel, inkludert rekordtildeling av nye letelisenser, hindrer det vridningen fra fossil til grønn forskning. Dette sier professor William Helland-Hansen til Khrono.no. Helland-Hansen er professor i geologi ved Universitetet i Bergen, og har gjennom mange år forsket på oljeleiting.

Tre-fire ganger mer forskning på fossil energi som fornybar

Forside Tilstandsrapport 5-2019 fra DIKU, Tilstandsrapport for høyere utdanning

Forside Tilstandsrapport 5-2019 fra DIKU, Tilstandsrapport for høyere utdanning

Tilstandsrapporten for høyere utdanning finner ikke spor av det mye omtalte «grønne skiftet» i forskningen ved institusjonene. Bærekraft og grønn omstilling har vært fokusområde for årets tilstandsrapport. Tre-fire ganger så mye blir rapportert fra forskning på petroleumsutvinning som fra forskning på fornybar energi.

Ga høgskole-fusjonene noen gevinst? Kunnskapsdepartementet vil sjekke

Høgskolen i Innlandet, Lillehammer -CC0

Høgskolen i Innlandet, Lillehammer -CC0

Åtte universiteter og høgskoler som i dag er resultat av fusjoner de siste åra, har fått beskjed fra departementet om å tallfeste resultatene de har oppnådd gjennom fusjonene. Det skal gjøres ved å sette opp måltall for ønskede resultater i 2025, satt opp mot tall fra 2013 – to år før fusjonene startet. Rektorer ved institusjonene er ikke overbevist om nyttig informasjon tallene vil fortelle.

Nye universietet: – Forfengeleg kjærleik til forsking kjem i vegen for samfunnsoppdraget

I, Finnrind [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)]

I, Finnrind [CC BY-SA 3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/)]

Kor mykje internasjonalt anerkjent forsking må skje i Sogndal for at det skal vera forsvarleg å utdanna lærarar der? spør kommentator Ingebjørn Bleidvin i dagens Bergens Tidende. Han slår fast at hovudtanken bak høgskulane ikkje lenger er å skaffe regionen sjukepleiarar, ingeniørar og lærarar.

‘Nærpolitireformen’: Fra kontakt og forebygging til kontroll

Foto carsten R D CC BY-SA 4.0

Foto carsten R D CC BY-SA 4.0

Større enheter og avstander i politiet har ført til frustrasjon hos mange tjenestemenn. Mens politifolk tidligere kunne bruke tid på å bygge relasjoner og lokalkunnskap, blir nå politiet først tilkalt etter at noe har skjedd, til lokalmiljøer de ikke har noen inngående kunnskap om. Dette går fram av en rapport som legges fram på torsdag. Forskerne Christin Thea Wathne, Helene Gundhus og Niri Talberg har fått svar fra 3100 respondenter innenfor politiet. Wathne oppsummerer rapporten slik: